Og Herren viste seg for ham ved Mamres eiker, mens han satt i teltåpningen i dagens hete.
Han løftet blikket og så, og se, tre menn stod foran ham. Da han så dem, løp han dem i møte fra teltåpningen og bøyde seg til jorden,
og sa: «Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, så gå ikke din tjener forbi!
La det hentes litt vann, så dere kan vaske føttene og hvile dere under treet.
La meg hente et stykke brød, så dere kan styrke hjertet; deretter kan dere dra videre, siden dere nå har lagt veien om deres tjener.» De sa: «Gjør som du har sagt!»
Da skyndte Abraham seg inn i teltet til Sara og sa: «Skynd deg og ta tre mål fint mel, elt det og bak kaker!»
Og Abraham sprang bort til storfeet, tok en fin og god kalv og ga den til tjenestegutten, og han skyndte seg å tilberede den.
Så tok han rømme og melk og kalven som han hadde tilberedt, og satte det for dem. Selv stod han hos dem under treet mens de åt.
Da sa de til ham: «Hvor er Sara, din kone?» Han sa: «Se, hun er i teltet.»
Da sa han: «Jeg vil sannelig komme tilbake til deg på denne tid neste år, og se, Sara, din kone, skal ha en sønn.» Og Sara hørte det i teltåpningen, som var bak ham.
Men Abraham og Sara var gamle og langt ute i årene; Sara hadde det ikke lenger på kvinners vis.
Da lo Sara ved seg selv og sa: Skulle jeg kjenne lyst etter at jeg er utslitt, og min herre er gammel?
Da sa Herren til Abraham: «Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn, jeg som er blitt gammel?»
Skulle noe være umulig for Herren? Til fastsatt tid vil jeg vende tilbake til deg, på denne tid neste år, og da skal Sara ha en sønn.
Men Sara nektet og sa: «Jeg lo ikke», for hun var redd. Da sa han: «Jo, du lo.»
Så brøt mennene opp derfra og skuet ut over Sodoma, og Abraham gikk med dem for å følge dem på vei.
Da sa Herren: «Skulle jeg skjule for Abraham det jeg skal gjøre?»
Og Abraham skal visselig bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham.
For jeg har utvalgt ham, for at han skal pålegge sine sønner og sitt hus etter seg å holde seg til Herrens vei og gjøre rettferdighet og rett, så Herren kan la det komme over Abraham som han har talt om ham.
Og Herren sa: «Ropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig meget tung.»
Jeg vil nå stige ned og se om de har handlet fullt ut etter det ropet som er kommet til meg, og hvis ikke, vil jeg vite det.
Så vendte mennene seg derfra og gikk til Sodoma, men Abraham ble stående for Herrens åsyn.
Og Abraham trådte nærmere og sa: «Vil du virkelig rykke bort den rettferdige sammen med den ugudelige?»
Kanskje er det femti rettferdige i byen; vil du da rykke dem bort og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der inne?
Det være langt fra deg å gjøre slikt, å drepe den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går med den rettferdige som med den ugudelige! Det være langt fra deg! Skulle ikke hele jordens dommer gjøre rett?
Da sa Herren: Dersom jeg finner femti rettferdige i Sodoma, midt i byen, da vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
Da svarte Abraham og sa: «Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.»
Kanskje mangler det fem på de femti rettferdige. Vil du da ødelegge hele byen for de fems skyld? Han sa: «Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner førtifem der.»
Han fortsatte å tale til ham og sa: «Kanskje det finnes førti der?» Da sa han: «Jeg skal ikke gjøre det for de førtis skyld.»
Da sa han: «Herren må ikke bli vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti der.» Han svarte: «Jeg skal ikke gjøre det dersom jeg finner tretti der.»
Da sa han: «Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Kanskje det finnes tjue der.» Han svarte: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tjues skyld.»
Da sa han: «Herren må ikke bli vred om jeg taler bare denne ene gangen til! Kanskje det finnes ti der.» Han sa: «Jeg skal ikke ødelegge den for de tis skyld.»
Så gikk Herren bort da han var ferdig med å tale til Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.