Og de to englene kom til Sodoma om aftenen, mens Lot satt i Sodomas port. Da Lot så dem, reiste han seg og gikk dem i møte, og bøyde seg med ansiktet til jorden.
Og han sa: «Se nå, mine herrer, ta inn i deres tjeners hus og overnatt, og vask føttene deres. Så kan dere stå tidlig opp og dra videre på deres vei.» Men de sa: «Nei, vi vil overnatte på torget.»
Da nødde han dem sterkt, og de tok inn hos ham og kom inn i hans hus. Og han gjorde i stand et festmåltid for dem og bakte usyrede brød, og de spiste.
Før de ennå hadde lagt seg, omringet byens menn, mennene i Sodoma, huset, fra ung til gammel, hele folket fra alle kanter.
Og de ropte til Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss, så vi kan kjenne dem!»
Da gikk Lot ut til dem i døråpningen, og døren lukket han etter seg,
og sa: Mine brødre, gjør da ikke noe ondt!
Se nå, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg føre dem ut til dere, og gjør med dem som dere finner for godt. Gjør bare ikke disse mennene noe, for de er kommet inn under skyggen av mitt tak.
Men de sa: «Vik unna!» Og de sa: «Denne ene er kommet for å bo som fremmed, og så vil han stadig dømme! Nå skal vi fare verre med deg enn med dem.» Og de trengte hardt inn på mannen, på Lot, og gikk fram for å bryte opp døren.
Da strakte mennene ut hånden, tok Lot inn til seg i huset og lukket døren.
Og mennene som var ved døren til huset, slo de med blindhet, fra liten til stor, så de strevde seg trette med å finne døren.
Da sa mennene til Lot: Hvem andre har du her? Svigersønn, dine sønner og dine døtre, og alle som hører deg til i byen – før dem ut fra dette stedet.
For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem er blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
Da gikk Lot ut og talte til sine svigersønner, dem som skulle ha hans døtre, og sa: «Stå opp, gå ut fra dette stedet! For Herren vil ødelegge byen.» Men i sine svigersønners øyne var han som en som spøkte.
Da morgenen grydde, skyndte englene på Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, så du ikke blir revet bort på grunn av byens misgjerning!»
Men da han nølte, grep mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, fordi Herren forbarmet seg over ham; og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
Da de hadde ført dem ut, sa han: «Flykt for ditt liv! Se deg ikke tilbake, og stans ikke på hele sletten. Flykt til fjellet, så du ikke blir revet bort.»
Da sa Lot til dem: «Å nei, Herre!»
Se nå, din tjener har funnet nåde for dine øyne, og du har gjort din miskunn stor, som du har vist meg ved å berge livet mitt. Men jeg kan ikke flykte til fjellet, for da kan ulykken innhente meg, så jeg dør.
Se nå, denne byen er nær nok til å flykte dit, og den er liten. La meg få berge meg dit – er den ikke liten? – så min sjel kan leve.
Da sa han til ham: «Se, jeg har bønnhørt deg også i denne saken, så jeg ikke omstyrter den byen du har talt om.»
Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit. Derfor ble byen kalt Soar.
Solen gikk opp over jorden, og Lot kom til Soar.
Da lot Herren det regne svovel og ild over Sodoma og Gomorra, fra Herren, fra himmelen.
Og han omstyrtet disse byene og hele sletten og alle innbyggerne i byene og det som vokste på marken.
Men hans kone så seg tilbake og ble til en saltstøtte.
Tidlig om morgenen gikk Abraham til det stedet hvor han hadde stått for Herrens åsyn.
Og han skuet utover Sodoma og Gomorra og utover hele slettelandet; og han så, og se, røyken steg opp fra landet som røyken fra en smelteovn.
Og det skjedde da Gud ødela byene på sletten, at Gud kom Abraham i hu og førte Lot midt ut av omstyrtelsen, da han omstyrtet byene som Lot hadde bodd i.
Og Lot dro opp fra Soar og slo seg ned i fjellet, og hans to døtre med ham, for han torde ikke bo i Soar. Og han bodde i en hule, han og hans to døtre.
Da sa den eldste til den yngste: «Vår far er gammel, og det finnes ingen mann i landet som kan gå inn til oss etter all verdens vis.»
Kom, la oss gi vår far vin å drikke og ligge med ham, så vi kan holde ætten i live ved vår far.
Så ga de sin far vin å drikke den natten, og den eldste gikk inn og la seg hos sin far, og han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp.
Dagen etter sa den eldste til den yngste: «Se, i natt lå jeg hos min far. La oss gi ham vin å drikke også i natt, og gå du inn og legg deg hos ham, så vi kan holde ætten i live ved vår far.»
Så ga de også den natten sin far vin å drikke, og den yngste sto opp og la seg hos ham. Han merket det ikke, verken da hun la seg eller da hun sto opp.
Og begge Lots døtre ble gravide av sin far.
Og den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab; han er stamfar til moabittene til den dag i dag.
Også den yngste fødte en sønn og kalte ham Ben-Ammi; han er stamfar til ammonittene den dag i dag.