Da Abram var nittini år gammel, viste Herren seg for Abram og sa til ham: «Jeg er Gud Den Allmektige; vandre for mitt ansikt og vær ulastelig!»
Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre deg overmåte tallrik.
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Se, jeg – min pakt er med deg, og du skal bli far til en mengde folkeslag.
Ditt navn skal ikke lenger kalles Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg har gjort deg til far for en mengde folkeslag.
Og jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar og gjøre deg til folkeslag, og konger skal utgå fra deg.
Og jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg, fra slekt til slekt, til en evig pakt, for å være din Gud og Gud for din ætt etter deg.
Og jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet der du bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom, og jeg vil være deres Gud.
Og Gud sa til Abraham: «Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, fra slekt til slekt.»
Dette er min pakt som dere skal holde, pakten mellom meg og dere og din ætt etter deg: Alt mannkjønn hos dere skal omskjæres.
Dere skal omskjæres på forhuden deres, og det skal være et tegn på pakten mellom meg og dere.
Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos dere omskjæres, gjennom alle deres slektsledd, både den som er født i huset, og den som er kjøpt for penger fra enhver fremmed som ikke er av din ætt.
Den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger, skal sannelig omskjæres. Og min pakt skal være i deres kjød til en evig pakt.
Men en uomskåret av hankjønn, som ikke blir omskåret på sin forhud, den personen skal utryddes fra sitt folk; han har brutt min pakt.
Og Gud sa til Abraham: «Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai, for Sara skal være hennes navn.»
Og jeg vil velsigne henne, og jeg vil også gi deg en sønn med henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli til folkeslag; konger over folk skal utgå fra henne.
Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa i sitt hjerte: «Skulle det fødes barn for en som er hundre år gammel? Og skulle Sara, som er nitti år, føde?»
Og Abraham sa til Gud: «Måtte bare Ismael få leve for ditt åsyn!»
Da sa Gud: «Sannelig, Sara, din kone, skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham til en evig pakt for hans ætt etter ham.»
Og når det gjelder Ismael, har jeg bønnhørt deg. Se, jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og overmåte tallrik. Tolv høvdinger skal han bli far til, og jeg vil gjøre ham til et stort folk.
Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde deg på denne tid neste år.
Da han var ferdig med å tale med ham, steg Gud opp fra Abraham.
Da tok Abraham sin sønn Ismael og alle som var født i hans hus, og alle som var kjøpt for hans penger, alt mannkjønn blant mennene i Abrahams hus, og omskar forhuden deres på selvsamme dag, slik Gud hadde talt med ham.
Og Abraham var nittini år gammel da kjødet på hans forhud ble omskåret.
Og Ismael, hans sønn, var tretten år da han ble omskåret på sin forhud.
På denne selvsamme dagen ble Abraham og Ismael, hans sønn, omskåret.
Og alle mennene i hans hus, både de som var født i huset og de som var kjøpt for penger av fremmede, ble omskåret sammen med ham.