Og han sa til meg: «Menneskesønn, stå opp på dine føtter, så jeg kan tale med deg.»
Og det kom ånd i meg da han talte til meg, og den reiste meg opp på mine føtter, og jeg hørte ham som talte til meg.
Og han sa til meg: «Menneskesønn, jeg sender deg til Israels barn, til de opprørske folkeslagene som har gjort opprør mot meg. De og fedrene deres har forbrutt seg mot meg helt til denne dag.
Og til barna med stive ansikter og harde hjerter sender jeg deg, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud.
Og de, enten de hører eller lar det være – for et opprørsk hus er de – så skal de vite at en profet har vært midt iblant dem.
Men du, menneskesønn, frykt ikke for dem, og frykt ikke for deres ord, for tistler og torner omgir deg, og du bor blant skorpioner. Frykt ikke for deres ord, og bli ikke forferdet for deres åsyn, for de er et opprørsk hus.
Og du skal tale mine ord til dem, enten de hører eller lar det være, for de er opprørske.
Men du, menneskesønn, hør på det jeg taler til deg! Vær ikke gjenstridig som det gjenstridige huset. Lukk opp din munn og spis det jeg gir deg.»
Og jeg så, og se, en hånd var rakt ut mot meg, og se, i den var det en bokrull.
Og han bredte den ut foran meg; den var skrevet på både forsiden og baksiden, og skrevet på den var klagesanger, sukk og verop.