Og han sa til meg: «Menneskesønn, spis det du finner! Spis denne bokrullen, og gå og tal til Israels hus.»
Da åpnet jeg min munn, og han ga meg denne bokrullen å spise.
Og han sa til meg: «Menneskesønn, mett din buk og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg.» Da spiste jeg den, og den var i min munn søt som honning.
Og han sa til meg: «Menneskesønn, gå til Israels hus og tal mine ord til dem!
For du blir ikke sendt til et folk med uforståelig tale og tungt mæle, men til Israels hus.
Ikke til mange folkeslag med dyp tale og tungt mæle, hvis ord du ikke forstår. Sannelig, om jeg sendte deg til dem, ville de høre på deg.
Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. For hele Israels hus har harde panner og harde hjerter.
Se, jeg gjør ditt ansikt hardt mot deres ansikter, og din panne hard mot deres panne.
Som diamant, hardere enn flint, har jeg gjort din panne. Du skal ikke frykte dem og ikke forferdes for deres åsyn, for et opprørsk hus er de.»
Og han sa til meg: «Menneskesønn, alle mine ord som jeg taler til deg, skal du ta inn i ditt hjerte og høre med dine ører.
Gå nå til de bortførte, til ditt folks barn, og tal til dem og si til dem: Så sier Herren Gud – enten de hører eller lar det være!»
Da løftet Ånden meg opp, og jeg hørte bak meg lyden av et stort bulder: «Lovet være Herrens herlighet fra sitt sted!»
Og lyden av livsvesenenes vinger, som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, og lyden av et stort bulder.
Og Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg fór av sted, bitter i min ånds harme, og Herrens hånd var sterk over meg.
Jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved elven Kebar, og jeg satt der de bodde. Der satt jeg i sju dager blant dem, lamslått.
Da sju dager var gått, kom Herrens ord til meg, og det lød:
Menneskesønn! Jeg har satt deg til vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.
Når jeg sier til den ugudelige: «Du skal visselig dø», og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den ugudelige mot hans ugudelige vei for å berge hans liv, da skal han, den ugudelige, dø i sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Men om du advarer den ugudelige, og han ikke vender om fra sin ugudelighet og sin ugudelige vei, da skal han dø for sin misgjerning, men du har reddet din sjel.
Og når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublestein foran ham, da skal han dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø i sin synd, og de rettferdige gjerningene han har gjort, skal ikke bli husket; men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
Men om du advarer den rettferdige, så den rettferdige ikke skal synde, og han ikke synder, da skal han sannelig leve, fordi han lot seg advare, og du har reddet din sjel.
Og Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: «Stå opp, gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg.»
Da reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, der sto Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Og jeg falt på mitt ansikt.
Da kom ånden i meg og reiste meg på føttene. Han talte med meg og sa til meg: «Gå og steng deg inne i ditt hus!
Og du, menneskesønn, se, de skal legge rep på deg og binde deg med dem, så du ikke går ut iblant dem.
Og tungen din vil jeg la klebe seg til ganen din, så du blir stum og ikke blir en mann som refser dem; for de er et opprørsk hus.
Men når jeg taler til deg, vil jeg åpne munnen din, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Den som hører, la ham høre, og den som avstår, la ham avstå! For de er et opprørsk hus.»