Se, du er vakker, min venninne, se, du er vakker! Dine øyne er duer bak ditt slør. Ditt hår er som en geiteflokk som bølger ned fra Gilead-fjellet.
Dine tenner er som en flokk nyklipte sauer som stiger opp fra badet; alle har de tvillinger, og ingen blant dem er uten lam.
Som en skarlagenstråd er dine lepper, og din munn er yndig; som en skive av et granateple er din tinning bak ditt slør.
Din hals er som Davids tårn, bygd til våpenhus; tusen skjold henger på det, alle krigernes skjold.
Dine to bryster er som to gasellkalver, tvillinger av en gaselle, som beiter blant liljene.
Til dagen blir sval og skyggene flyr, vil jeg gå til myrrafjellet og til røkelseshøyden.
Du er helt igjennom fager, min venninne, og det finnes ikke et lyte på deg.
Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Sku ut fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvenes huler, fra leopardenes fjell.
Du har vunnet mitt hjerte, min søster, min brud! Du har vunnet mitt hjerte med ett av dine blikk, med en av kjedene om din hals.
Hvor vakker er din kjærlighet, min søster, min brud! Hvor mye bedre er din kjærlighet enn vin, og duften av dine oljer enn alle slags krydder!
Dine lepper drypper av flytende honning, min brud; honning og melk er under din tunge, og duften av dine klær er som duften av Libanon.
En lukket hage er min søster, min brud, et lukket vell, en forseglet kilde.
Dine skudd er en lysthage av granatepler med utsøkte frukter, henna med nardus.
Nardus og safran, kalmus og kanel, med alle slags viraktrær, myrra og aloe, med alle de ypperste krydder.
En kilde i hagene, en brønn med levende vann og strømmer fra Libanon.
Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min, så dens vellukt strømmer! La min elskede komme til sin hage og spise dens utsøkte frukter.