Hvorfor raser folkeslagene, og hvorfor pønser folkene på det som er fåfengt?
Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede.
La oss sprenge deres bånd og kaste deres reip av oss!
Han som sitter i himmelen, ler; Herren spotter dem.
Da taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem.
Men jeg har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg.
Jeg vil kunngjøre Herrens forordning. Han sa til meg: «Du er min sønn, i dag har jeg født deg.
Be meg, så vil jeg gi deg folkene som din arv og jordens ender som din eiendom.
Du skal knuse dem med jernstav; som pottemakerens kar skal du sønderslå dem.»
Og nå, dere konger, vær kloke! La dere advare, dere dommere på jorden!
Tjen Herren med frykt, og juble med beven!
Kyss Sønnen, så han ikke blir vred og dere går til grunne på veien! For hans vrede kan snart blusse opp. Salige er alle som tar sin tilflukt til ham.