Filisterne samlet alle sine hærer i Afek, mens Israel leiret seg ved kilden i Jisreel.
Og filisternes fyrster dro fram med sine hundreder og tusener, og David og hans menn dro fram bakerst sammen med Akisj.
Da sa filisternes fyrster: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akisj sa til filisternes fyrster: «Er ikke dette David, Sauls tjener, Israels konge, som har vært hos meg i dager eller år? Og jeg har ikke funnet noe hos ham fra den dagen han gikk over til meg og helt til denne dag.»
Men filisternes høvdinger ble vrede på ham, og filisternes høvdinger sa til ham: «Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til det stedet du har anvist ham. Han skal ikke dra ned med oss i striden, så han ikke blir vår motstander i krigen. For hvordan skulle denne mannen ellers vinne sin herres velvilje? Er det ikke med hodene til disse mennene?»
Er ikke dette David, som de sang om under dansen: «Saul slo sine tusener, men David sine titusener»?
Da kalte Akisj David til seg og sa til ham: «Så sant Herren lever: Du er rettskaffen, og i mine øyne er det godt at du går ut og inn med meg i leiren; for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg og helt til denne dag. Men i fyrstenes øyne er du ikke god.»
Så vend nå tilbake og gå i fred, og gjør ikke noe ondt i filisterfyrstenes øyne.
Da sa David til Akisj: «Hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom for ditt åsyn og helt til denne dag, siden jeg ikke får dra ut og kjempe mot min herre kongens fiender?»
Akisj svarte og sa til David: «Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel. Men filisternes høvdinger har sagt: Han skal ikke dra opp med oss i striden.»
Så stå nå tidlig opp i morgen, du og din herres tjenere som er kommet med deg. Når dere står tidlig opp i morgen og det blir lyst for dere, så dra.
Så sto David og mennene hans tidlig opp om morgenen for å dra av sted og vende tilbake til filisternes land. Men filisterne dro opp til Jisreel.