Da David og hans menn på den tredje dagen kom til Siklag, hadde amalekittene gjort et innfall i Negev og mot Siklag; de hadde slått Siklag og brent den opp med ild.
De tok kvinnene som var der, både små og store, til fange. De drepte ingen, men drev dem med seg og dro sin vei.
Da David og hans menn kom til byen, se, da var den brent opp med ild, og konene, sønnene og døtrene deres var tatt til fange.
Da løftet David og folket som var med ham sin røst og gråt, helt til de ikke lenger hadde styrke til å gråte.
Også Davids to koner ble tatt til fange: Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, karmelitten Nabals kone.
David kom i stor nød, for folket snakket om å steine ham; for sjelen til hele folket var bitter, hver mann på grunn av sine sønner og sine døtre. Men David styrket seg i Herren sin Gud.
Og David sa til presten Abjatar, Ahimeleks sønn: «Bring meg efoden!» Og Abjatar brakte efoden til David.
Da spurte David Herren: «Skal jeg sette etter denne røverflokken? Vil jeg nå den igjen?» Han svarte ham: «Sett etter den! For du skal sannelig nå den igjen, og du skal sannelig berge dem.»
Så dro David av sted, han og de seks hundre mann som var med ham, og de kom til Besor-bekken. Der ble de som ble igjen, stående.
David satte etter, han og fire hundre mann; men to hundre mann ble stående igjen, for de var for utmattet til å gå over Besor-bekken.
De fant en egyptisk mann ute på marken og tok ham med til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann å drikke.
De ga ham et stykke fikenkake og to rosinkaker. Da han hadde spist, vendte hans livsånd tilbake til ham; for han hadde ikke spist brød eller drukket vann på tre dager og tre netter.
David sa til ham: «Hvem hører du til, og hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er en egyptisk gutt, slave for en amalekittisk mann. Min herre forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.»
Vi gjorde et innfall i kreternes Negev, og i det som tilhører Juda, og i Kalebs Negev, og Siklag brente vi med ild.
Da sa David til ham: «Vil du føre meg ned til denne røverflokken?» Han svarte: «Sverg til meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg i min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne røverflokken.»
Så førte han ham ned, og se, der lå de spredt utover hele landet. De spiste og drakk og feiret med alt det store byttet de hadde tatt fra filisternes land og fra Judas land.
David hogg dem ned fra grålysningen til aftenen neste dag. Ingen av dem slapp unna, unntatt fire hundre unge menn som red på kamelene og flyktet.
Og David berget alt det som amalekittene hadde tatt, og David berget også sine to koner.
Ingenting manglet for dem, verken liten eller stor, verken sønner eller døtre, og heller ikke noe av byttet eller av alt det de hadde tatt med seg. Alt sammen brakte David tilbake.
David tok alt småfeet og storfeet. De drev dem foran den andre buskapen og sa: «Dette er Davids bytte!»
Da David kom til de to hundre mennene som hadde vært for utmattet til å følge ham, og som de hadde latt bli igjen ved Besor-bekken, gikk de ut for å møte David og folket som var med ham. David gikk fram til folket og hilste på dem.
Da tok alle de onde og usle mennene blant dem som hadde fulgt David, til orde og sa: «Siden de ikke ble med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi har berget. Men hver mann kan ta med seg sin kone og sine barn og dra sin vei.»
Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt røverflokken som kom over oss, i vår hånd.»
Og hvem vil vel høre på dere i denne saken? For den som dro ned i striden, skal ha samme del som den som ble igjen ved utstyret; de skal dele likt.
Og slik ble det fra den dagen og fremover; han gjorde det til lov og rett i Israel, slik det er den dag i dag.
Da David kom til Siklag, sendte han noe av byttet til de eldste i Juda, til sine venner, og sa: «Se, her er en velsignelse til dere av byttet fra Herrens fiender!»
Til dem i Betel, til dem i Ramot-Negev og til dem i Jattir,
og til dem i Aroer, og til dem i Sifmot, og til dem i Esjtemoa,
og til dem i Rakal, og til dem i jerahmeelittenes byer, og til dem i kenittenes byer,
og til dem i Horma, og til dem i Bor-Asjan, og til dem i Atak,
og til dem i Hebron og til alle de stedene hvor David hadde ferdes, han og hans menn.