Og Salomo inngikk svogerskap med Farao, Egypts konge. Han tok Faraos datter til ekte og førte henne til Davids by, inntil han var ferdig med å bygge sitt eget hus, Herrens hus og muren rundt omkring Jerusalem.
Men folket ofret bare på haugene, for inntil de dager var det ennå ikke bygd noe hus for Herrens navn.
Salomo elsket Herren, så han vandret etter sin far Davids forskrifter; men på haugene ofret han og brente røkelse.
Og kongen dro til Gibeon for å ofre der, for det var den store offerhaugen. Tusen brennoffer ofret Salomo på det alteret.
I Gibeon viste Herren seg for Salomo i en drøm om natten, og Gud sa: «Be om hva jeg skal gi deg!»
Salomo sa: «Du har vist stor miskunn mot din tjener David, min far, fordi han vandret for ditt åsyn i sannhet, rettferdighet og hjertets oppriktighet mot deg. Og du har bevart for ham denne store miskunn og gitt ham en sønn som sitter på hans trone, slik det er i dag.»
Og nå, Herre min Gud, har du gjort din tjener til konge i min far Davids sted. Men jeg er bare en liten gutt; jeg vet ikke hvordan jeg skal gå ut og inn.
Og din tjener står midt iblant ditt folk, som du har utvalgt, et stort folk som ikke kan telles eller regnes for sin mengde.
Så gi din tjener et lydhørt hjerte til å dømme ditt folk, til å skille mellom godt og ondt. For hvem kan dømme dette ditt store folk?
Det var godt i Herrens øyne at Salomo ba om dette.
Og Gud sa til ham: «Fordi du har bedt om dette, og ikke har bedt om et langt liv for deg selv, og ikke har bedt om rikdom for deg selv, og ikke har bedt om dine fienders liv, men har bedt om forstand for deg selv til å høre hva som er rett,
se, jeg gjør etter dine ord. Se, jeg gir deg et vist og forstandig hjerte, slik at din like ikke har vært før deg, og etter deg skal det ikke oppstå noen som deg.
Og også det du ikke ba om, gir jeg deg: både rikdom og ære, så det ikke skal finnes din like blant kongene i alle dine dager.
Og hvis du vandrer på mine veier, så du holder mine forskrifter og mine bud, slik som din far David vandret, da vil jeg forlenge dine dager.»
Da våknet Salomo, og se, det var en drøm. Han kom til Jerusalem og trådte fram for Herrens paktsark; han ofret brennoffer, bar fram fredsoffer og holdt et gjestebud for alle sine tjenere.
Da kom to skjøger til kongen og trådte fram for ham.
Da sa den ene kvinnen: «Hør på meg, herre! Jeg og denne kvinnen bor i samme hus, og jeg fødte et barn i huset hos henne.»
Og på den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen. Vi var sammen, og det var ingen fremmed hos oss i huset; bare vi to var i huset.
Men denne kvinnens sønn døde om natten, fordi hun lå på ham.
Hun sto opp midt om natten og tok min sønn fra min side mens din slavekvinne sov, og la ham ved sin barm; og sin døde sønn la hun ved min barm.
Da jeg sto opp om morgenen for å gi sønnen min die, se, da var han død. Men da jeg så nøye på ham om morgenen, se, da var det ikke min sønn, han som jeg hadde født.
Da sa den andre kvinnen: «Nei, min sønn er den levende, og din sønn er den døde!» Men den første sa: «Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende!» Slik talte de foran kongen.
Da sa kongen: «Den ene sier: ‘Denne er min sønn, den levende, og din sønn er den døde.’ Og den andre sier: ‘Nei, din sønn er den døde, og min sønn er den levende.’»
Da sa kongen: «Hent meg et sverd!» Og de brakte sverdet fram for kongen.
Da sa kongen: «Hugg det levende barnet i to, og gi den ene halvdelen til den ene og den andre halvdelen til den andre!»
Da sa kvinnen som var mor til det levende barnet, til kongen – for hennes morshjerte brant for sønnen hennes – hun sa: «Å, min herre! Gi henne det levende barnet, og drep det for all del ikke!» Men den andre sa: «Det skal verken være mitt eller ditt; hugg det i to!»
Da svarte kongen og sa: «Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er dets mor.»
Hele Israel hørte om den dommen kongen hadde felt, og de fikk ærefrykt for kongen; for de så at Guds visdom var i hans indre til å gjøre rett.