Kong Salomo var konge over hele Israel.
Og dette var de øverste embetsmennene han hadde: Asarja, sønn av Sadok, var prest.
Elihoref og Ahia, Sjisjas sønner, var statsskrivere; Josjafat, Ahiluds sønn, var kansler.
Benaja, Jojadas sønn, var over hæren, og Sadok og Abjatar var prester.
Asarja, Natans sønn, var over fogdene; Sabud, Natans sønn, var prest og kongens venn.
Ahisjar var slottshøvding, og Adoniram, sønn av Abda, hadde tilsyn med pliktarbeidet.
Salomo hadde tolv fogder over hele Israel. De forsynte kongen og hans hus; én måned i året pålå det hver enkelt å stå for forsyningene.
Og dette er deres navn: Ben-Hur i Efraims fjelland.
Ben-Deker i Makas og Sjaalvim, Bet-Sjemesj og Elon-Bet-Hanan.
Ben-Hesed i Arubbot; han hadde Soko og hele Hefer-landet.
Ben-Abinadab hadde hele Dors høyland; han hadde Tafat, Salomos datter, til kone.
Baana, Ahiluds sønn, hadde Taanak og Megiddo og hele Bet-Sjean, som ligger ved siden av Saretan nedenfor Jisreel, fra Bet-Sjean til Abel-Mehola, helt til bortenfor Jokmeam.
Ben-Geber i Ramot i Gilead; han hadde teltbyene til Ja'ir, Manasses sønn, i Gilead, og han hadde Argob-landet i Basan, seksti store byer med murer og bronsebommer.
Ahinadab, Iddos sønn, hadde Mahanajim.
Ahimaas i Naftali; også han tok Basmat, Salomos datter, til kone.
Baana, sønn av Husjai, i Asjer og Bealot;
Josjafat, sønn av Paruah, i Jissakar.
Sjimi, sønn av Ela, i Benjamin.
Geber, sønn av Uri, i Gileads land, landet til amorittkongen Sihon og Basan-kongen Og; og én fogd i landet.
Juda og Israel var mange, så tallrike som sanden ved havet; de spiste og drakk og var glade.