Kong Belsasar gjorde et stort gjestebud for sine tusen stormenn, og i de tusens påsyn drakk han vin.
Da vinen smakte Belsasar, befalte han å hente de gull- og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde tatt ut fra tempelet i Jerusalem, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer kunne drikke av dem.
Da brakte de fram gullkarene som var tatt ut fra tempelet, Guds hus i Jerusalem, og kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem.
De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, bronse, jern, tre og stein.
I samme stund kom det fram fingre av en menneskehånd, og de skrev på kalken på veggen i kongens palass, rett overfor lysestaken. Og kongen så håndflaten som skrev.
Da skiftet kongen farge, og tankene hans forferdet ham. Hofteleddene hans løsnet, og knærne slo mot hverandre.
Kongen ropte med høy røst at de skulle føre inn åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne. Kongen tok til orde og sa til Babels vismenn: «Hver den som leser denne skriften og kunngjør meg dens tydning, skal kles i purpur og få en gullkjede om halsen, og han skal herske som den tredje i riket.»
Da trådte alle kongens vismenn inn, men de var ikke i stand til å lese skriften eller gjøre tydningen kjent for kongen.
Da ble kong Belsasar svært forferdet, og ansiktet hans skiftet farge, og stormennene hans ble forvirret.
På grunn av ordene fra kongen og hans stormenn kom dronningen inn i gjestebudssalen. Dronningen tok til orde og sa: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker forferde deg, og la ikke ditt ansikt skifte farge!
Det finnes en mann i ditt rike som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager ble det hos ham funnet opplysning, innsikt og en visdom som guders visdom. Og kong Nebukadnesar, din far, satte ham til overhode for drømmetyderne, åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne – ja, din far, kongen.
For hos denne Daniel, som kongen ga navnet Beltsasar, ble det funnet en ypperlig ånd, kunnskap og innsikt til å tyde drømmer, forklare gåter og løse knuter. La nå Daniel bli kalt inn, så skal han kunngjøre tydningen.»
Da ble Daniel ført inn for kongen. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Er du Daniel, en av de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda?
Jeg har hørt om deg at gudenes ånd er i deg, og at det hos deg er funnet opplysning og innsikt og overmåte stor visdom.
Nå er vismennene og åndemanerne blitt ført inn for meg for å lese denne skriften og gjøre dens tydning kjent for meg, men de makter ikke å kunngjøre tydningen av ordet.
Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og løse knuter. Kan du nå lese skriften og kunngjøre dens tydning for meg, skal du bli kledd i purpur og få en gullkjede om halsen din, og du skal herske som den tredje i riket.»
Da svarte Daniel og sa foran kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dine belønninger til en annen! Men skriften skal jeg lese for kongen, og tydningen skal jeg kunngjøre ham.
Du, konge! Den Høyeste Gud ga kongedømmet, storheten, æren og herligheten til din far Nebukadnesar.
Og på grunn av den storhet som han hadde gitt ham, skalv og fryktet alle folk, stammer og tungemål for ham. Hvem han ville, drepte han, og hvem han ville, lot han leve; hvem han ville, opphøyde han, og hvem han ville, fornedret han.
Men da hans hjerte opphøyet seg og hans ånd ble forherdet i overmot, ble han støtt ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
Han ble utstøtt fra menneskenes barn, og hans hjerte ble gjort likt dyrenes. Hos villeslene var hans bolig; han måtte ete gress som oksene, og hans legeme ble vætet av himmelens dugg, inntil han erkjente at Den Høyeste Gud råder over menneskenes rike og setter over det den han vil.
Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette.
Men du har opphøyd deg mot himmelens Herre, og karene fra hans hus ble brakt fram for deg. Og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem, og du har prist guder av sølv og gull, bronse, jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller vet noe. Men den Gud som har din livsånde i sin hånd og som rår over alle dine veier, ham har du ikke æret.
Da ble håndflaten sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
Og dette er skriften som ble skrevet: Mene, mene, tekel, ufarsin.
Dette er tydningen av ordet: Mene – Gud har telt ditt kongedømme og gjort ende på det.
Tekel: Du er veid på vektskålen og funnet for lett.
Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.»
Da ga Belsasar befaling, og de kledde Daniel i purpur, la gullkjedet om halsen hans og utropte om ham at han skulle være den tredje herskeren i riket.
Samme natt ble kaldeerkongen Belsasar drept.