Jeg, Nebukadnesar, levde i ro i mitt hus og blomstret i mitt palass.
Jeg så en drøm som skremte meg, og tankene på mitt leie og synene i mitt hode forferdet meg.
Og fra meg ble det utstedt en befaling om å føre alle Babels vismenn fram for meg, så de kunne kunngjøre drømmens tydning for meg.
Da kom magikerne, åndemanerne, kaldeerne og stjernetyderne inn, og jeg fortalte drømmen for dem, men de gjorde ikke dens tydning kjent for meg.
Til sist trådte Daniel fram for meg – han som har navnet Beltsasar etter min guds navn, og som har de hellige guders ånd i seg – og jeg fortalte ham drømmen.
Beltsasar, du fremste blant magikerne, jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Fortell meg synene i drømmen jeg har sett, og tydningen av den.
Og i mitt hodes syner på mitt leie så jeg, og se: et tre midt på jorden, og dets høyde var stor.
Treet vokste og ble sterkt; dets høyde nådde til himmelen, og det var synlig til enden av hele jorden.
Løvverket var vakkert og frukten rikelig, og det var føde for alle i det. Under det fant markens dyr skygge, og i grenene bodde himmelens fugler, og av det fikk alt kjød sin føde.
Jeg så i mitt hodes syner på mitt leie, og se, en vekter, en hellig, steg ned fra himmelen.
Han ropte med kraft og sa: «Hugg ned treet og hugg av grenene dets, ryst av løvet og spre frukten dets! La dyrene flykte fra under det og fuglene fra grenene dets.»
Men la rotstubben bli igjen i jorden, bundet med et bånd av jern og bronse, i markens gress. La ham vætes av himmelens dugg, og la ham ha sin del med dyrene i jordens gress.
Hans hjerte skal forvandles fra et menneskes, og et dyrs hjerte skal gis ham, og sju tider skal gå over ham.
Ved vekternes beslutning er saken, og ved de helliges ord er kravet, så de levende skal vite at Den Høyeste rår over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil, og den laveste blant mennesker setter han over det.
Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Og du, Beltsasar, si tydningen, for alle de vise i mitt rike er ute av stand til å gjøre tydningen kjent for meg. Men du er i stand til det, for de hellige guders ånd er i deg.
Da ble Daniel, som hadde navnet Beltsasar, rystet en stund, og hans tanker skremte ham. Kongen tok til orde og sa: «Beltsasar, la ikke drømmen og dens tydning skremme deg!» Beltsasar svarte og sa: «Min herre, måtte drømmen gjelde dem som hater deg, og dens tydning dine fiender!»
Treet du så vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde til himmelen, og det var synlig over hele jorden.
Dets løv var vakkert og dets frukt rikelig, og det var føde for alle i det. Under det holdt markens dyr til, og i grenene bodde himmelens fugler.
Det er deg, konge, du som har vokst og blitt sterk; din storhet har vokst og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
Og at kongen så en vekter og en hellig stige ned fra himmelen og si: «Hugg ned treet og ødelegg det, men la rotstubben bli stående i jorden, i bånd av jern og bronse i markens gress; la ham vætes av himmelens dugg, og la ham ha sin del med markens dyr, inntil sju tider har fart over ham».
Dette er tydningen, konge, og det er Den Høyestes rådslutning som har rammet min herre kongen.
Og du skal drives bort fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr. Du skal ete gress som okser, og av himmelens dugg skal du vætes. Sju tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste hersker over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
Og når det ble sagt at treets rotstubb skulle bli stående: Ditt rike skal stå fast for deg så snart du erkjenner at det er Himmelen som råder.
Derfor, konge, la mitt råd behage deg: Løs deg fra dine synder ved rettferdighet, og fra dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige, om det kanskje kan bli en forlengelse av din fred.
Alt dette kom over kong Nebukadnesar.
Ved enden av tolv måneder gikk han omkring på det kongelige palasset i Babel.
Kongen tok til orde og sa: «Er ikke dette det store Babel, som jeg har bygd til kongelig bolig med min makts styrke og til min herlighets ære?»
Mens ordet ennå var i kongens munn, falt en røst fra himmelen: «Til deg sies det, kong Nebukadnesar: Kongedømmet har veket fra deg!»
Du skal bli drevet bort fra menneskene, og hos markens dyr skal din bolig være. Gress skal de la deg ete som oksene, og sju tider skal fare over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste råder over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.
I samme stund ble ordet fullbyrdet over Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene og åt gress som okser, og kroppen hans ble vætet av himmelens dugg, inntil håret hans vokste som på ørner, og neglene hans ble som på fugler.
Men da dagene var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne mot himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Og jeg velsignet Den Høyeste, og lovpriste og æret ham som lever evig; for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
Alle jordens innbyggere regnes for intet. Etter sin vilje gjør han med himmelens hær og med jordens innbyggere, og det er ingen som kan slå hans hånd og si til ham: «Hva har du gjort?»
I samme stund vendte min forstand tilbake til meg, og til mitt kongerikes ære vendte min majestet og min glans tilbake til meg. Mine rådgivere og mine stormenn søkte meg, og jeg ble gjeninnsatt i mitt kongerike, og enda større storhet ble lagt til meg.
Nå priser, opphøyer og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge. For alle hans gjerninger er sannhet og hans veier er rettferd; og dem som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.