Da Festus nå var kommet til provinsen, dro han etter tre dager opp til Jerusalem fra Cæsarea.
Da la ypperstepresten og de fremste blant jødene fram klage for ham mot Paulus, og de ba ham
De ba om en gunst mot ham, at han ville la ham hente til Jerusalem, idet de planla et bakhold for å drepe ham på veien.
Festus svarte da at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, men at han selv snart skulle dra dit.
«La derfor de av dere som har myndighet,» sa han, «dra ned sammen med meg, og om det er noe galt med denne mannen, så la dem anklage ham.»
Da han hadde oppholdt seg blant dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres fram.
Da han var kommet, stilte de jødene som var kommet ned fra Jerusalem, seg rundt ham og førte fram mange og alvorlige anklager mot Paulus, som de ikke var i stand til å bevise.
Da han forsvarte seg, sa han: «Verken mot jødenes lov eller mot tempelet eller mot keiseren har jeg syndet i noe.»
Men da Festus gjerne ville vinne jødenes gunst, svarte han Paulus og sa: «Vil du dra opp til Jerusalem og bli dømt der i disse sakene, for meg?»
Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør dømmes. Mot jødene har jeg ikke gjort noen urett, slik også du vet meget godt.»
For hvis jeg har gjort urett og har begått noe som fortjener døden, vegrer jeg meg ikke for å dø. Men hvis det ikke er hold i det disse anklager meg for, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren.
Da talte Festus med rådet sitt og svarte: «Til keiseren har du anket; til keiseren skal du dra.»
Men da noen dager var gått, kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
Da de nå hadde oppholdt seg der i flere dager, la Festus saken om Paulus fram for kongen og sa: «Her er en mann som ble etterlatt som fange av Feliks.»
Da jeg var i Jerusalem, la overprestene og jødenes eldste fram en klage mot ham og ba om dom over ham.
Jeg svarte dem at det ikke er sedvane hos romerne å prisgi noe menneske til undergang før den anklagede har anklagerne ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg mot anklagen.
Da de altså var kommet sammen her, gjorde jeg ikke noe opphold, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
Da anklagerne trådte fram i hans sak, førte de ikke fram noen av de anklagene jeg hadde mistanke om.
Men de hadde noen stridsspørsmål med ham om sin egen gudsdyrkelse og om en viss Jesus som var død, men som Paulus hevdet var i live.
Da jeg var rådvill angående undersøkelsen av dette, spurte jeg om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt i disse sakene.
Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til den opphøydes avgjørelse, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt inntil jeg får sendt ham til keiseren.
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg ville også selv gjerne høre denne mannen.» Han svarte: «I morgen skal du få høre ham.»
Dagen etter kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med både høvedsmennene og byens fremste menn, og på Festus' befaling ble Paulus ført fram.
Og Festus sier: «Kong Agrippa og alle dere menn som er til stede sammen med oss! Her ser dere denne mannen, som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og roper at han ikke lenger bør få leve.»
Men da jeg innså at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og da han selv anket til keiseren, besluttet jeg å sende ham.
Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min herre. Derfor førte jeg ham fram for dere, og særlig for deg, kong Agrippa, slik at jeg kan ha noe å skrive etter at forhøret er holdt.
For det synes meg urimelig å sende en fange uten også å angi anklagene mot ham.