Landets folk tok Joahas, Josjias sønn, og gjorde ham til konge i hans fars sted i Jerusalem.
Tjuetre år gammel var Joahas da han ble konge, og han regjerte tre måneder i Jerusalem.
Men kongen av Egypt avsatte ham i Jerusalem og ila landet en bot på hundre talenter sølv og én talent gull.
Så gjorde kongen av Egypt hans bror Eljakim til konge over Juda og Jerusalem, og forandret navnet hans til Jojakim. Men Neko tok hans bror Joahas og førte ham til Egypt.
Jojakim var tjuefem år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herren hans Guds øyne.
Mot ham dro Nebukadnesar, kongen av Babel, opp, og han bandt ham med to bronselenker for å føre ham til Babel.
Nebukadnesar førte også noen av karene fra Herrens hus til Babel, og han satte dem i sitt tempel i Babel.
Resten av Jojakims gjerninger og de vederstyggeligheter han gjorde, og det som ble funnet hos ham, se, de er skrevet i boken om Israels og Judas konger. Og hans sønn Jojakin ble konge i hans sted.
Åtte år gammel var Jojakin da han ble konge, og han regjerte tre måneder og ti dager i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.
Ved årsskiftet sendte kong Nebukadnesar bud og førte ham til Babel, sammen med de kostbare karene fra Herrens hus, og han gjorde Sidkia, hans bror, til konge over Juda og Jerusalem.
Sidkia var tjueen år gammel da han ble konge, og han regjerte elleve år i Jerusalem.
Han gjorde det som var ondt i Herren hans Guds øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn.
Han gjorde også opprør mot kong Nebukadnesar, som hadde tatt ham i ed ved Gud. Han gjorde nakken stiv og forherdet sitt hjerte, så han ikke vendte om til Herren, Israels Gud.
Også alle lederne blant prestene og folket viste stadig større troløshet, etter alle folkeslagenes avskyeligheter, og de gjorde Herrens hus urent, det som han hadde helliget i Jerusalem.
Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine sendebud tidlig og sent, for han hadde medynk med sitt folk og sin bolig.
Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, inntil Herrens harme steg opp mot sitt folk, så det ikke lenger fantes noen legedom.
Han førte kaldeernes konge opp mot dem, og han drepte deres unge menn med sverd i deres hellige hus. Han sparte verken ung mann eller jomfru, gammel eller gråhåret – alt ga han i hans hånd.
Og alle karene i Guds hus, både store og små, og skattene i Herrens hus og skattene til kongen og hans fyrster – alt førte han til Babel.
De brente opp Guds hus og rev ned Jerusalems mur. Alle palassene der brente de opp med ild, og alle de dyrebare gjenstandene ble ødelagt.
Dem som var igjen etter sverdet, bortførte han til Babel, og de ble slaver for ham og hans sønner helt til kongeriket Persia fikk makten.
For at Herrens ord ved Jeremias munn skulle bli oppfylt, inntil landet hadde fått godtgjort sine sabbater; alle de dager det lå øde, holdt det sabbat, inntil sytti år var fullført.
I perserkongen Kyros’ første år, for at Herrens ord ved Jeremias munn skulle bli oppfylt, vakte Herren perserkongen Kyros’ ånd, så han lot utrope i hele sitt rike og dessuten kunngjøre ved en skrivelse som sa:
Så sier Kyros, kongen av Persia: Alle jordens riker har Herren, himmelens Gud, gitt meg, og han har pålagt meg å bygge ham et hus i Jerusalem i Juda. Hvem det enn er blant dere av hele hans folk – må Herren hans Gud være med ham, og la ham dra opp!