Josjia holdt påske for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet på den fjortende dagen i den første måneden.
Han stilte prestene opp på deres vaktposter og styrket dem til tjenesten i Herrens hus.
Og han sa til levittene, som underviste hele Israel og var helliget til Herren: «Sett den hellige arken i det huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, bygde. Dere har ikke lenger noen byrde på skuldrene. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel!
Gjør dere rede etter deres fedrenehus, i deres skift, slik det er foreskrevet av David, Israels konge, og forordnet av hans sønn Salomo.
Og still dere opp i helligdommen etter inndelingene av fedrenehusene til brødrene deres, folkets sønner, og etter fordelingen av et fedrenehus for levittene.
Slakt påskelammet, hellig dere og gjør det i stand for deres brødre, så de kan handle etter Herrens ord ved Moses.»
Josjia ga folket småfe, lam og kje, alt sammen til påskeoffer for alle som var til stede, i alt tretti tusen, og tre tusen storfe. Alt dette var fra kongens eiendom.
Og hans høvdinger ga frivillige gaver til folket, til prestene og levittene. Hilkia, Sakarja og Jehiel, lederne for Guds hus, ga prestene to tusen seks hundre småfe til påskeoffer og tre hundre storfe.
Og Konanja og hans brødre Sjemaja og Netanel, og Hasjabja, Je'iel og Josabad, levittenes ledere, ga levittene fem tusen småfe til påskeofre og fem hundre storfe.
Slik ble tjenesten satt i stand. Prestene sto på sin plass og levittene i sine skift, etter kongens bud.
De slaktet påskelammene, og prestene stenket blodet fra deres hender, mens levittene flådde dem.
Så skilte de ut brennofferet for å gi det til folkets avdelinger etter deres fedrenehus, så de kunne ofre det til Herren, slik det står skrevet i Moseboken. Det samme gjorde de med storfeet.
De stekte påskelammet over ilden, slik det var foreskrevet, og de hellige gavene kokte de i gryter, kjeler og fat; så brakte de det i all hast ut til hele folket.
Deretter gjorde de i stand til seg selv og til prestene. For prestene, Arons sønner, var opptatt med å ofre brennofferet og fettstykkene helt til natten. Derfor gjorde levittene i stand til seg selv og til prestene, Arons sønner.
Sangerne, Asafs sønner, sto på sin plass etter påbud fra David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer; og portvokterne sto ved hver sin port. De trengte ikke å vike fra sin tjeneste, for deres brødre levittene gjorde i stand for dem.
Slik ble hele tjenesten for Herren ordnet den dagen, for å holde påske og ofre brennoffer på Herrens alter, i samsvar med kong Josjias bud.
De av Israels barn som var til stede, holdt på den tiden påske og de usyrede brøds høytid i sju dager.
En påske som denne var ikke blitt holdt i Israel siden profeten Samuels dager. Heller ikke hadde noen av Israels konger holdt en påske som den Josjia, prestene og levittene, hele Juda og de fra Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere holdt.
I det attende året av Josjias regjering ble denne påsken feiret.
Etter alt dette, da Josjia hadde satt huset i stand, dro Neko, kongen av Egypt, opp for å kjempe ved Karkemisj ved Eufrat; og Josjia dro ut for å møte ham.
Men han sendte sendebud til ham og lot si: «Hva har jeg med deg å gjøre, Judas konge? Det er ikke mot deg jeg kommer i dag, men mot det huset jeg ligger i krig med. Og Gud har sagt at jeg skal skynde meg. Hold deg unna Gud, som er med meg, så han ikke ødelegger deg!»
Men Josjia vendte ikke ansiktet bort fra ham, for han forkledde seg for å kjempe mot ham. Han hørte ikke på Nekos ord fra Guds munn, og han kom for å kjempe i Megiddo-dalen.
Da skjøt bueskytterne på kong Josjia, og kongen sa til tjenerne sine: «Før meg bort, for jeg er hardt såret.»
Hans tjenere flyttet ham da bort fra stridsvognen og satte ham i hans andre vogn og førte ham til Jerusalem. Der døde han og ble gravlagt i sine fedres graver; og hele Juda og Jerusalem sørget over Josjia.
Jeremia sang en klagesang over Josjia, og alle sangerne og sangerinnene talte i sine klagesanger om Josjia helt til denne dag. De gjorde dem til en fast skikk i Israel, og se, de er skrevet ned i klagesangene.
Det som ellers er å fortelle om Josjia og hans fromme gjerninger, slik det står skrevet i Herrens lov,
og hans gjerninger, både de første og de siste, se, de står skrevet i boken om Israels og Judas konger.