Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det best å bli alene tilbake i Aten.
Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener og vår medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere angående deres tro,
så ingen skulle bli rystet i disse trengslene. For dere vet jo selv at vi er satt til dette.
For også da vi var hos dere, sa vi på forhånd til dere at vi skulle lide trengsel, slik det også skjedde, og som dere vet.
Derfor sendte også jeg bud, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, for å få vite om troen deres, om kanskje fristeren hadde fristet dere og vårt strev skulle bli forgjeves.
Men nå er Timoteus nettopp kommet til oss fra dere og har brakt oss godt budskap om deres tro og kjærlighet, og om at dere alltid har oss i godt minne og lengter etter å se oss, likesom vi også lengter etter dere.
Derfor ble vi trøstet, brødre, over dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
For nå lever vi, så sant dere står fast i Herren.
For hvilken takk kan vi gi Gud til gjengjeld for dere, for all den glede som vi gleder oss over på grunn av dere for vår Guds åsyn?
Natt og dag ber vi overmåte inntrengende om å få se deres ansikt og bøte på det som mangler i deres tro.
Men må han selv, vår Gud og Far, og vår Herre Jesus Kristus, styre vår vei til dere!
Men må Herren la dere vokse og overstrømme i kjærlighet til hverandre og til alle, slik som også vi har til dere,
for at han skal styrke deres hjerter, så de blir ulastelige i hellighet for vår Gud og Fader ved vår Herre Jesu Kristi komme med alle hans hellige.