For øvrig altså, brødre, ber og formaner vi dere i Herren Jesus: Slik som dere mottok av oss hvordan dere bør vandre og behage Gud, så må dere gjøre enda større fremgang.
For dere vet hvilke bud vi ga dere ved Herren Jesus.
For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: at dere avholder dere fra utukt,
at hver av dere vet å vinne seg sin egen kone i helliggjørelse og ære,
ikke i begjærets lidenskap, slik som hedningene som ikke kjenner Gud,
at ingen skal forurette eller utnytte sin bror i denne saken, for Herren er en hevner over alt dette, slik vi også tidligere har sagt dere og vitnet om.
For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse.
Derfor, den som forkaster dette, forkaster ikke et menneske, men Gud, som også har gitt sin Hellige Ånd til dere.
Men om broderkjærligheten har dere ikke behov for at vi skriver til dere, for dere er selv lært av Gud til å elske hverandre.
For dere gjør det jo også mot alle brødrene i hele Makedonia. Men vi oppfordrer dere, brødre, til å overgå dere selv enda mer,
og å sette en ære i å leve stille, passe deres egne saker og arbeide med deres egne hender, slik vi påla dere,
for at dere kan vandre sømmelig overfor dem som er utenfor, og ikke trenge til noen.
Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp.
For om vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal også Gud ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.
For dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som lever og blir igjen til Herrens komme, skal slett ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn.
For Herren selv skal stige ned fra himmelen med et bydende rop, med en erkeengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal oppstå først.
Deretter skal vi som lever, vi som blir igjen, rykkes sammen med dem i skyer for å møte Herren i luften, og så skal vi alltid være med Herren.
Trøst derfor hverandre med disse ordene!