Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utskilt til Guds evangelium,
som han på forhånd lovte gjennom sine profeter i hellige skrifter,
om hans Sønn, som etter kjødet er kommet av Davids ætt,
som etter hellighets Ånd ble utpekt som Guds Sønn i kraft ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.
Ved ham har vi fått nåde (ufortjent godhet) og aposteltjeneste til troens lydighet blant alle folkeslag, for hans navns skyld.
Blant dem er også dere kalt til Jesus Kristus.
Til alle som er i Roma, Guds elskede, kalte hellige: Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!
Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, fordi deres tro blir forkynt i hele verden.
For Gud, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, er mitt vitne på hvor uavlatelig jeg kommer dere i hu,
alltid i mine bønner ber jeg om at det på en eller annen måte, nå endelig en gang, ved Guds vilje må lykkes meg å komme til dere.
For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere del i en åndelig nådegave, for at dere skal bli styrket.
Det vil si at vi sammen kan bli oppmuntret hos dere ved hverandres tro, både deres og min.
Men jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere – men jeg er blitt hindret helt til nå – for at jeg kunne få noen frukt også blant dere, slik som også blant de andre folkeslagene.
Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uforstandige.
Slik er jeg for min del rede til å forkynne evangeliet også for dere i Roma.
For jeg skammer meg ikke over Kristi evangelium, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og for greker.
For i det åpenbares Guds rettferdighet fra tro til tro, som det står skrevet: Men den rettferdige skal leve av tro.
For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet.
For det man kan vite om Gud, er åpenbart for dem, for Gud har åpenbart det for dem.
For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, sees tydelig fra verdens skapelse av, idet det forstås gjennom det som er skapt, så de er uten unnskyldning.
For enda de kjente Gud, æret eller takket de ham ikke som Gud, men ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket.
Mens de påsto å være vise, ble de dårer.
Og de byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med et bilde i likhet med et forgjengelig menneske og fugler og firbente dyr og krypdyr.
Derfor overga også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer seg imellom.
De som byttet Guds sannhet med løgnen og æret og dyrket skapningen fremfor Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.
Derfor overga Gud dem til vanærende lidenskaper. For både kvinnene deres byttet ut den naturlige bruk med den unaturlige.
Likeså forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og ble opptent i sin lyst til hverandre, så menn drev skjenselsverk med menn og fikk på seg selv det vederlag for sin villfarelse som rett var.
Og ettersom de ikke fant det verdig å ha Gud i sin erkjennelse, overga Gud dem til et forkastelig sinn, til å gjøre det som ikke sømmer seg.
De er fylt med all urettferdighet, utukt, ondskap, grådighet og sletthet; de er fulle av misunnelse, mord, strid, svik og ondsinnethet. De er sladrehanker,
baktalere, gudshatere, voldsmenn, hovmodige, storskrytere, oppfinnere av det onde, ulydige mot foreldre,
uforstandige, troløse, ukjærlige, uforsonlige og ubarmhjertige.
De som kjenner Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt, fortjener døden, gjør ikke bare dette selv, men gir også sitt bifall til dem som gjør det.