Derfor er du uten unnskyldning, å menneske, enhver som dømmer. For i det du dømmer den andre, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør det samme.
Men vi vet at Guds dom er i samsvar med sannheten over dem som gjør slikt.
Men mener du dette, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal unnslippe Guds dom?
Eller forakter du hans rikdom på godhet, overbærenhet og langmodighet, og vet ikke at Guds godhet leder deg til omvendelse?
Men etter din hardhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du opp vrede over deg selv til vredens dag, da Guds rettferdige dom åpenbares.
Han som skal gjengjelde enhver etter hans gjerninger,
dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv.
Men over dem som er selvsøkende og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, skal det komme vrede og harme.
Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og greker.
Men herlighet og ære og fred skal tilfalle enhver som gjør det gode, både jøde først og greker.
For hos Gud er det ingen partiskhet.
For alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven; og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven.
For det er ikke lovens hørere som er rettferdige for Gud, men lovens gjørere skal bli rettferdiggjort.
For når hedninger, som ikke har loven, av naturen gjør det loven krever, er disse, som ikke har loven, seg selv en lov.
De viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet deres samvittighet vitner med, og tankene deres innbyrdes anklager eller også forsvarer dem,
på den dagen da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene etter mitt evangelium ved Jesus Kristus.
Se, du kalles jøde og støtter deg til loven og roser deg av Gud,
og du kjenner hans vilje og skjelner hva som er best, idet du blir undervist ut fra loven,
og du er overbevist om at du selv er en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,
en oppdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har formen av kunnskapen og sannheten i loven.
Du som altså lærer en annen, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at man ikke skal stjele, stjeler du?
Du som sier at man ikke skal drive hor, driver du hor? Du som avskyr avgudene, raner du templer?
Du som roser deg av loven, du vanærer Gud ved overtredelse av loven.
For på grunn av dere blir Guds navn spottet blant hedningene, slik det står skrevet.
For omskjærelsen gagner vel om du holder loven; men er du en lovbryter, er din omskjærelse blitt til forhud.
Hvis altså den uomskårne holder lovens rettferdige krav, skal ikke da hans uomskjærelse regnes som omskjærelse?
Og den av naturen uomskårne som oppfyller loven, skal dømme deg, du som med bokstav og omskjærelse er en lovbryter.
For den er ikke jøde som er det i det ytre, og heller ikke er det omskjærelse som skjer i det ytre, på kjødet.
Men den som er jøde i det skjulte, og hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven – hans ros er ikke fra mennesker, men fra Gud.