For om tjenesten for de hellige er det overflødig for meg å skrive til dere.
For jeg kjenner deres beredvillighet, som jeg roser dere for overfor makedonerne, at Akaia har vært forberedt siden i fjor; og deres iver har ansporet de fleste.
Men jeg sender brødrene, for at vår ros over dere ikke skal bli til intet i dette stykke, så dere, slik jeg sa, skal være rede.
For at ikke vi – for ikke å si dere – skal bli til skamme i denne faste tilliten til vår ros, dersom det kommer makedonere sammen med meg og finner dere uforberedte.
Derfor anså jeg det som nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere og på forhånd gjøre i stand denne velsignelsen som dere tidligere har lovet, slik at den kan være klar som en velsignelse og ikke som karrighet.
Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår med velsignelser, skal også høste med velsignelser.
Enhver skal gi slik han har satt seg fore i sitt hjerte, ikke av motvilje eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.
Og Gud er mektig til å la all nåde strømme over til dere, så dere i alle ting alltid har alt dere trenger, og har overflod til enhver god gjerning.
Som det står skrevet: Han strødde ut, han ga til de fattige; hans rettferdighet blir til evig tid.
Han som forsyner såmannen med såkorn og brød til føde, skal også gi og mangfoldiggjøre deres utsæd, og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet.
Dere blir rike i alt til all gavmildhet, som gjennom oss virker takksigelse til Gud.
For utførelsen av denne tjenesten avhjelper ikke bare de helliges nød, men den strømmer også over i mange takksigelser til Gud.
Gjennom den prøve som denne tjenesten er, priser de Gud for lydigheten i deres bekjennelse til Kristi evangelium, og for oppriktigheten i fellesskapet med dem og med alle.
Og i sin bønn for dere lengter de etter dere på grunn av Guds overveldende nåde over dere.
Men Gud være takk for hans uutsigelige gave!