Men vi kunngjør for dere, brødre, den Guds nåde som er gitt i menighetene i Makedonia.
For under en stor prøvelse i trengsel har deres overflod av glede og deres dype fattigdom strømmet over i en rikdom på gavmildhet.
For jeg vitner at de ga etter evne, ja over evne, av egen drift.
Med stor innstendighet ba de oss om den nåde og det fellesskap det er å få ta del i tjenesten for de hellige.
Og ikke bare slik vi hadde håpet, men de ga seg selv, først til Herren og så til oss, ved Guds vilje.
Så vi oppfordret Titus til at likesom han allerede hadde begynt, slik skulle han også fullføre denne nådegaven hos dere.
Men likesom dere har overflod i alt – i tro og tale, i kunnskap og all iver, og i den kjærlighet dere har til oss – så må dere også ha overflod i denne nådegjerningen.
Jeg sier ikke dette som en befaling, men ved andres iver prøver jeg også ektheten av deres kjærlighet.
For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike.
Og jeg gir min mening i dette; for dette er til gagn for dere, dere som allerede fra i fjor begynte, ikke bare å gjøre, men også å ville.
Men fullfør nå også verket, slik at likesom dere var villige til å ville, slik dere også fullfører etter evne.
For hvis beredvilligheten er til stede, er den velbehagelig etter det man har, ikke etter det man ikke har.
For det er ikke slik at andre skal ha lettelse og dere trengsel, men det skal være likhet: I den tid som nå er, skal deres overflod avhjelpe de andres mangel,
for at også de andres overflod kan komme deres mangel til hjelp, slik at det blir likhet.
Som skrevet står: «Den som sanket mye, hadde ikke overflod, og den som sanket lite, led ikke mangel.»
Men Gud være takk, som gir den samme iver for dere i Titus' hjerte!
For han tok riktignok imot oppfordringen, men da han er enda mer ivrig, drar han til dere av egen drift.
Og sammen med ham sendte vi den broren som har ros i evangeliet gjennom alle menighetene.
Og ikke bare det, men han er også valgt av menighetene til å være vår reisefelle med denne nådegaven som forvaltes av oss, til selve Herrens herlighet og vår beredvillighet.
Vi vil unngå dette, at noen skal klandre oss for denne rike gaven som forvaltes av oss.
For vi legger vinn på det som er godt, ikke bare i Herrens, men også i menneskers øyne.
Og sammen med dem sender vi vår bror, som vi ofte og på mange måter har prøvd og funnet ivrig, men som nå er enda mer ivrig på grunn av sin store tillit til dere.
Enten det gjelder Titus, min partner og medarbeider hos dere, eller våre brødre, menighetenes utsendinger, Kristi ære.
Vis dem derfor beviset på deres kjærlighet og på vår ros over dere, for menighetenes åsyn.