Da vi altså har disse løftene, mine elskede, så la oss rense oss fra all urenhet på kjød og ånd, og fullende hellighet i frykt for Gud.
Gi oss rom! Ingen har vi gjort urett, ingen har vi ødelagt, ingen har vi utnyttet.
Jeg sier ikke dette for å fordømme dere, for jeg har allerede sagt at dere er i våre hjerter, til å dø sammen og leve sammen.
Jeg har stor frimodighet overfor dere, jeg roser meg mye av dere. Jeg er fylt av trøst, jeg strømmer over av glede under all vår trengsel.
For også da vi kom til Makedonia, hadde vårt kjød ingen ro, men på alle måter ble vi trengt: utenfor var det kamper, innenfor frykt.
Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved Titus' komme.
Og ikke bare ved hans komme, men også ved den trøst han var blitt trøstet med over dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres gråt og deres iver for meg, slik at jeg gledet meg enda mer.
For om jeg enn bedrøvet dere med brevet, så angrer jeg ikke. Om jeg enn angret det, ser jeg jo at det brevet, om enn for en stund, bedrøvet dere.
Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet etter Guds vilje, for at dere ikke på noen måte skulle lide skade fra oss.
For sorgen etter Guds vilje virker omvendelse til frelse som ingen angrer, men verdens sorg virker død.
For se, nettopp dette at dere ble bedrøvet etter Guds vilje, hvilken iver det virket hos dere! Ja, forsvar, ja, harme, ja, frykt, ja, lengsel, ja, nidkjærhet, ja, straff! På alle måter viste dere at dere selv var rene i denne saken.
Altså, om jeg enn skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbart hos dere for Guds åsyn.
Derfor er vi blitt trøstet. Men i tillegg til deres trøst gledet vi oss enda langt mer over Titus' glede, for hans ånd er blitt vederkveget av dere alle.
For om jeg har rost dere overfor ham i noe, ble jeg ikke til skamme. Men likesom vi i alt har talt sannhet til dere, slik er også vår ros overfor Titus blitt sannhet.
Og hans inderlighet for dere er enda større når han minnes lydigheten hos dere alle, hvordan dere tok imot ham med frykt og beven.
Jeg gleder meg over at jeg i alt har tillit til dere.