Men som medarbeidere formaner vi også dere til ikke å ta imot Guds nåde forgjeves.
For han sier: «I en velbehagelig tid bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag hjalp jeg deg.» Se, nå er den velbehagelige tid, se, nå er frelsens dag!
Vi gir ikke noe anstøt i noe, for at tjenesten ikke skal bli lastet,
men i alt viser vi oss som Guds tjenere: i stor utholdenhet, i trengsler, i nød, i angst,
under slag, i fengsler, i opprør, i slit, i nattevåk, i faste,
ved renhet, ved kunnskap, ved langmodighet, ved godhet, ved Den Hellige Ånd, ved uskrømtet kjærlighet,
ved sannhets ord, ved Guds kraft, med rettferdighetens våpen i høyre og venstre hånd,
ved herlighet og vanære, ved ondt rykte og godt rykte, som bedragere og likevel sannferdige,
som ukjente og likevel velkjente; som døende, og se, vi lever; som tuktede, men ikke drept,
som bedrøvede, men alltid glade; som fattige, men som gjør mange rike; som de som ingenting har, og dog eier alt.
Vår munn er åpnet mot dere, korintere; vårt hjerte er utvidet.
Dere har ikke trangt rom hos oss, men det er trangt i deres hjerter.
Men til samme gjengjeld – jeg taler som til barn – utvid også dere.
Dra ikke i ulikt åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket samfunn har lys med mørke?
Og hvilken samklang har Kristus med Beliar? Eller hva del har en troende med en vantro?
Og hvilken samstemning har Guds tempel med avguder? For dere er den levende Guds tempel, slik Gud har sagt: «Jeg vil bo i dem og vandre blant dem, og jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.»
Derfor: Gå ut fra deres midte og skill dere fra dem, sier Herren, og rør ikke ved noe urent; så vil jeg ta imot dere.
Og jeg skal være en far for dere, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.