For vi vet at om vår jordiske teltbolig nedbrytes, så har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene.
For også i dette sukker vi, og lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen.
Så sant vi er ikledd, skal vi ikke bli funnet nakne.
For vi som er i teltet, sukker og er tynget, fordi vi ikke vil avkles, men overkles, så det dødelige kan bli oppslukt av livet.
Men den som har beredt oss til nettopp dette, er Gud, som også har gitt oss Ånden som pant.
Derfor er vi alltid frimodige og vet at mens vi er hjemme i legemet, er vi borte fra Herren.
For vi vandrer i tro, ikke i syn.
Men vi er frimodige, og vi vil heller flytte bort fra legemet og være hjemme hos Herren.
Derfor setter vi også vår ære i, enten vi er hjemme eller borte, å være ham til behag.
For vi må alle åpenbares for Kristi domstol, for at hver og en kan få igjen det som er gjort gjennom legemet, etter det han har gjort, enten godt eller ondt.
Da vi altså kjenner frykten for Herren, søker vi å overbevise mennesker; men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper at vi også er åpenbare for deres samvittigheter.
For vi anbefaler ikke oss selv for dere på ny, men vi gir dere anledning til å rose dere av oss, så dere kan ha noe å svare dem som roser seg av det ytre og ikke av hjertet.
For om vi er fra oss selv, er det for Gud; om vi er ved sans og samling, er det for dere.
For Kristi kjærlighet (selvhengivende guddommelig kjærlighet) tvinger oss, idet vi har gjort oss opp denne mening: At hvis én døde for alle, så døde de alle.
Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem.
Derfor kjenner vi fra nå av ingen etter kjødet; om vi enn har kjent Kristus etter kjødet, så kjenner vi ham nå ikke lenger slik.
Derfor, om noen er i Kristus, er han en ny skapning; det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt!
Men alt dette er av Gud, som forsonte oss med seg selv ved Jesus Kristus og ga oss forsoningens tjeneste.
Det vil si at Gud i Kristus forsonte verden med seg selv, idet han ikke tilregner dem deres overtredelser, og har lagt ordet om forsoningen ned i oss.
Så er vi da sendebud på Kristi vegne, som om Gud formaner gjennom oss. Vi bønnfaller på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!
For ham som ikke kjente til synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli Guds rettferdighet.