Men når det gjelder avgudsofrene, vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen blåser opp, men kjærligheten bygger opp.
Men om noen mener å vite noe, har han ennå ikke kjent noe slik man bør kjenne det.
Men om noen elsker Gud, er han kjent av ham.
Når det så gjelder spisingen av avgudsoffer, vet vi at en avgud er ingenting i verden, og at det ikke finnes noen annen Gud enn én.
For selv om det finnes såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden – slik det jo er mange guder og mange herrer –
Men for oss er det én Gud, Faderen, fra hvem alt er, og vi til ham; og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.
Men kunnskapen er ikke hos alle. Noen spiser det ennå som et avgudsoffer på grunn av sin samvittighet overfor avguden, og deres samvittighet, som er svak, blir uren.
Men mat stiller oss ikke fram for Gud. For verken har vi noe fortrinn om vi spiser, eller står vi tilbake om vi ikke spiser.
Men se til at ikke denne friheten deres blir til anstøt for de svake.
For om noen ser deg som har kunnskap, ligge til bords i et avgudshus, vil ikke da samvittigheten hos den som er svak, bli oppbygd til å spise avgudsoffer?
Og slik går den svake broren fortapt ved din kunnskap, den bror som Kristus døde for.
Men når dere slik synder mot brødrene og sårer deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.
Derfor, om mat fører min bror til fall, vil jeg aldri i evighet spise kjøtt, for at jeg ikke skal føre min bror til fall.