Men når det gjelder det dere skrev til meg, er det godt for en mann ikke å røre en kvinne.
Men for utukts skyld skal hver mann ha sin egen kone, og hver kvinne ha sin egen mann.
Mannen skal yte sin kone den skyldige velvilje, og på samme måte også konen overfor sin mann.
Hustruen råder ikke over sin egen kropp, men mannen; på samme måte råder heller ikke mannen over sin egen kropp, men hustruen.
Hold dere ikke fra hverandre, unntatt kanskje etter felles samtykke for en tid, så dere kan vie dere til fasten og bønnen. Kom så sammen igjen, for at ikke Satan skal friste dere på grunn av deres mangel på selvbeherskelse.
Men dette sier jeg som en innrømmelse, ikke som en befaling.
For jeg ønsker at alle mennesker var som meg selv. Men hver har sin egen nådegave fra Gud, den ene slik, den andre slik.
Men til de ugifte og til enkene sier jeg: Det er godt for dem om de forblir som jeg.
Men hvis de ikke kan beherske seg, la dem gifte seg. For det er bedre å gifte seg enn å brenne.
Men til de gifte påbyr jeg, ikke jeg, men Herren, at en kone ikke skal skille seg fra sin mann.
Men dersom hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller forlike seg med mannen – og en mann skal ikke skille seg fra sin kone.
Men til de andre sier jeg, ikke Herren: Dersom en bror har en vantro kone, og hun samtykker i å bo hos ham, skal han ikke skille seg fra henne.
Og en kvinne som har en vantro mann, og han samtykker i å bo hos henne, skal hun ikke skille seg fra ham.
For den vantro mannen er helliget ved sin kone, og den vantro konen er helliget ved sin mann. Ellers ville jo barna deres være urene, men nå er de hellige.
Men hvis den vantro skiller seg, så la ham skille seg. Broren eller søsteren er ikke trellbundet i slike tilfeller; men Gud har kalt oss til fred.
For hva vet du, hustru, om du vil frelse din mann? Eller hva vet du, mann, om du vil frelse din hustru?
Bare skal enhver vandre slik som Gud har tildelt ham, slik som Herren har kalt ham. Og slik foreskriver jeg i alle menighetene.
Ble noen kalt som omskåret, skal han ikke dra forhud over. Ble noen kalt som uomskåret, skal han ikke la seg omskjære.
Omskjærelse er ingenting, og forhud er ingenting, men det å holde Guds bud.
Hver skal forbli i det kallet han ble kalt i.
Ble du kalt som slave, la det ikke bekymre deg; men om du også kan bli fri, så gjør heller bruk av det.
For den slave som ble kalt i Herren, er Herrens frigitte; likeså er også den frie som ble kalt, Kristi slave.
Dere er dyrt kjøpt; bli ikke menneskers slaver.
I den stand enhver ble kalt, brødre, i den skal han forbli hos Gud.
Men når det gjelder jomfruene, har jeg ikke noe påbud fra Herren, men jeg gir min mening som en som har fått miskunn av Herren til å være troverdig.
Jeg mener altså at dette er godt på grunn av den nåværende nød: at det er godt for et menneske å være slik.
Er du bundet til en kvinne, så søk ikke å bli løst. Er du løst fra en kvinne, så søk ikke en kvinne.
Men om du også gifter deg, synder du ikke, og om en jomfru gifter seg, synder hun ikke. Men slike vil få trengsel i kjødet, og jeg skåner dere.
Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kortet ned. Heretter skal også de som har koner, være som om de ingen hadde,
og de som gråter, som om de ikke gråter, og de som gleder seg, som om de ikke gleder seg, og de som kjøper, som om de ikke eier noe,
og de som bruker denne verden, som om de ikke brukte den fullt ut; for denne verdens skikkelse forgår.
Men jeg vil at dere skal være uten bekymringer. Den ugifte har omsorg for det som hører Herren til, hvordan han kan behage Herren.
Men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvordan han kan behage sin kone.
Det er også forskjell på konen og jomfruen. Den ugifte kvinnen har omsorg for det som hører Herren til, så hun kan være hellig både på legeme og ånd. Men den gifte kvinnen har omsorg for det som hører verden til, hvordan hun kan behage sin mann.
Dette sier jeg til deres eget gagn, ikke for å kaste en snare over dere, men for det som er sømmelig, og for uforstyrret hengivenhet til Herren.
Men dersom noen mener at han opptrer usømmelig mot sin jomfru, om hun er over ungdomsalderen og det må så være, la ham gjøre det han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
Men den som står fast i sitt hjerte og ikke er under tvang, men har rådighet over sin egen vilje og har besluttet dette i sitt hjerte, å bevare sin egen jomfru, han gjør vel.
Så gjør både den som gifter bort, vel, og den som ikke gifter bort, gjør bedre.
En kone er bundet ved lov så lenge hennes mann lever. Men dersom mannen sover hen, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
Men lykkeligere er hun om hun forblir slik, etter min mening. Og jeg tror at også jeg har Guds Ånd.