Er jeg ikke apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
Om jeg ikke er apostel for andre, så er jeg det i det minste for dere. For dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.
Dette er mitt forsvar overfor dem som gransker meg.
Har vi ikke rett til å spise og drikke?
Har vi ikke rett til å føre med oss en søster som kone, slik som også de andre apostlene og Herrens brødre og Kefas?
Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å la være å arbeide?
Hvem gjør vel noen gang krigstjeneste på egen lønn? Hvem planter en vingård og spiser ikke av dens frukt? Eller hvem gjeter en hjord og drikker ikke av hjordens melk?
Taler jeg dette på menneskelig vis, eller sier ikke også loven dette?
For i Mose lov står det skrevet: «Du skal ikke binde munnen til på en okse som tresker.» Er det oksene Gud bryr seg om?
Eller sier han det ikke helt og holdent for vår skyld? For vår skyld ble det skrevet at den som pløyer, bør pløye i håp, og den som tresker, bør i håp få sin del.
Hvis vi har sådd de åndelige tingene for dere, er det da noe stort om vi høster deres timelige ting?
Hvis andre har del i denne retten over dere, har ikke da vi enda større rett? Men vi har ikke brukt denne retten; nei, vi utholder alt, så vi ikke skal legge noen hindring i veien for Kristi evangelium.
Vet dere ikke at de som utfører de hellige tjenester, får sin føde fra helligdommen, og de som tjener ved alteret, deler med alteret?
Slik har også Herren forordnet for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.
Men jeg har ikke gjort bruk av noe av dette. Jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik med meg; for det er bedre for meg å dø enn at noen skal gjøre min ros til intet.
For om jeg forkynner evangeliet, er det ikke noe å rose meg av; for en nødvendighet ligger på meg. Men ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!
For gjør jeg dette frivillig, har jeg lønn; men gjør jeg det motvillig, er jeg betrodd en forvaltning.
Hva er da min lønn? At jeg, når jeg forkynner evangeliet, legger Kristi evangelium fram uten vederlag, for ikke å gjøre full bruk av min rett i evangeliet.
For enda jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg selv til slave for alle, for å vinne de fleste.
Og for jødene ble jeg som en jøde, for å vinne jøder; for dem som er under loven ble jeg som en under loven, for å vinne dem som er under loven.
For dem som er uten lov, ble jeg som en uten lov – selv om jeg ikke er uten lov for Gud, men står under Kristi lov – for å vinne dem som er uten lov.
For de svake ble jeg som en svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på ethvert vis å frelse noen.
Men dette gjør jeg for evangeliets skyld, for at jeg kan bli delaktig i det.
Vet dere ikke at de som løper på stadion, alle løper, men bare én får seiersprisen? Løp slik at dere vinner den!
Enhver som kjemper i kamplekene, viser selvbeherskelse i alt. De gjør det for å få en forgjengelig seierskrans, men vi en uforgjengelig.
Jeg løper altså slik, ikke som på det uvisse; jeg bokser slik, ikke som en som slår i luften.
Men jeg undertvinger min kropp og gjør den til min slave, for at ikke jeg, som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.