Og han sa til dem: Sannelig sier jeg dere: Det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser at Guds rike er kommet med kraft.
Og seks dager etter tok Jesus med seg Peter og Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, avsides og alene. Og han ble forvandlet foran dem.
Og klærne hans ble skinnende, overmåte hvite som snø, slik ingen bleker på jorden kan gjøre dem hvite.
Og Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
Og Peter tok til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss sette opp tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia.»
For han visste ikke hva han skulle si, for de var skrekkslagne.
Og det kom en sky som overskygget dem, og en røst kom ut av skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!»
Og plutselig, da de så seg om, så de ikke lenger noen, bare Jesus alene hos seg.
Mens de gikk ned fra fjellet, bød han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var oppstått fra de døde.
Og de holdt fast på ordet og drøftet seg imellom hva det vil si å stå opp fra de døde.
Og de spurte ham og sa: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia må komme først?»
Han svarte dem: «Elia kommer først og gjenoppretter alt. Og hvordan står det skrevet om Menneskesønnen? At han skal lide mye og bli foraktet.»
Men jeg sier dere at Elia er kommet, og de gjorde med ham alt de ville, slik det står skrevet om ham.
Og da han kom til disiplene, så han en stor folkemengde omkring dem, og skriftlærde som diskuterte med dem.
Og straks hele folkemengden så ham, ble de slått av undring, og de løp til og hilste ham.
Og han spurte de skriftlærde: «Hva diskuterer dere med dem?»
Og en fra mengden svarte: «Mester, jeg har brakt sønnen min til deg, han som har en stum ånd.»
Og hvor som helst den griper ham, kaster den ham i bakken, og han fråder og skjærer tenner og blir stiv. Jeg sa til disiplene dine at de skulle drive den ut, men de maktet det ikke.
Men han svarte ham og sa: «Å, du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Kom med ham til meg!»
Og de førte ham til ham. Og da ånden så ham, rev og slet den straks i ham, og han falt på jorden, veltet seg og frådet.
Og han spurte faren hans: «Hvor lang tid har han hatt det slik?» Han sa: «Fra barndommen av.»
Og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å gjøre ende på ham. Men om du kan noe, så forbarm deg over oss og hjelp oss!
Men Jesus sa til ham: «Om du kan tro! Alt er mulig for den som tror.»
Og straks ropte barnets far med tårer og sa: «Jeg tror, Herre! Hjelp min vantro!»
Men da Jesus så at folket strømmet til, truet han den urene ånden og sa til den: «Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham, og far aldri mer inn i ham!»
Da skrek den og slet voldsomt i ham, og fór ut. Og han ble som død, så mange sa: «Han er død.»
Men Jesus tok ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp.
Og da han var kommet inn i et hus, spurte disiplene hans ham i enerom: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?»
Og han sa til dem: «Dette slaget kan ikke drives ut ved noe annet enn ved bønn og faste.»
Og da de dro derfra, gikk de gjennom Galilea, og han ville ikke at noen skulle få vite det.
For han underviste disiplene sine og sa til dem: «Menneskesønnen blir overgitt i menneskers hender, og de skal drepe ham, og når han er drept, skal han stå opp på den tredje dagen.»
Men de skjønte ikke det ordet, og de var redde for å spørre ham.
Og han kom til Kapernaum, og da han var kommet inn i huset, spurte han dem: «Hva var det dere diskuterte med hverandre på veien?»
Men de tidde, for på veien hadde de diskutert med hverandre om hvem som var den største.
Og han satte seg, kalte på de tolv og sier til dem: «Om noen vil være den første, skal han være den siste av alle og alles tjener.»
Og han tok et lite barn og stilte det midt iblant dem, og tok det i favn og sa til dem:
Den som tar imot et slikt barn i mitt navn, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som sendte meg.
Johannes svarte ham og sa: «Mester, vi så en drive ut onde ånder i ditt navn, en som ikke følger oss, og vi hindret ham, fordi han ikke følger oss.»
Men Jesus sa: Ikke hindre ham! For ingen som gjør en mektig gjerning i mitt navn, vil snart etter kunne tale ille om meg.
For den som ikke er imot dere, er for dere.
For den som gir dere et beger vann å drikke i mitt navn, fordi dere hører Kristus til, sannelig sier jeg dere: Han skal slett ikke miste sin lønn.
Og den som får én av de små som tror på meg, til å snuble, for ham var det bedre om en kvernstein var hengt om halsen hans og han var kastet i havet.
Og om hånden din får deg til å snuble, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha to hender og komme til helvete, i den uslukkelige ilden,
der deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
Og om foten din får deg til å snuble, så hugg den av! Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha to føtter og bli kastet i helvete, i den uslukkelige ilden,
der deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
Og om øyet ditt får deg til å snuble, så riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha to øyne og bli kastet i helvetes ild,
der deres orm ikke dør, og ilden ikke slukkes.
For enhver skal saltes med ild, og ethvert offer skal saltes med salt.
Salt er godt; men hvis saltet blir saltløst, hva vil dere da salte det med? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre.