I de dager, da det var en svært stor folkemengde og de ikke hadde noe å spise, kalte Jesus disiplene sine til seg og sa til dem:
Jeg har inderlig medfølelse med skaren, for de har alt vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise.
Og hvis jeg sender dem fastende hjem, vil de segne om på veien, for noen av dem er kommet langveisfra.
Og disiplene hans svarte ham: «Hvorfra skal noen kunne mette disse med brød her i ødemarken?»
Og han spurte dem: «Hvor mange brød har dere?» De sa: «Sju.»
Da bød han folket sette seg ned på bakken, og han tok de sju brødene, takket, brøt dem og ga dem til disiplene sine for at de skulle sette dem fram; og de satte dem fram for folket.
Og de hadde noen få småfisk. Han velsignet dem og sa at også disse skulle settes fram.
De spiste og ble mette, og de tok opp det som var til overs av stykkene, sju kurver.
Men de som hadde spist, var omkring fire tusen, og han sendte dem bort.
Og straks gikk han i båten med disiplene sine og kom til traktene ved Dalmanuta.
Og fariseerne kom ut og begynte å diskutere med ham, og krevde et tegn fra himmelen av ham for å sette ham på prøve.
Og han sukket dypt i sin ånd og sa: «Hvorfor krever denne slekten et tegn? Sannelig sier jeg dere: Det skal ikke gis denne slekten noe tegn.»
Og han forlot dem, gikk i båten igjen og dro over til den andre siden.
Og de hadde glemt å ta med brød, og de hadde ikke mer enn ett brød med seg i båten.
Og han advarte dem og sa: «Se til, vokt dere for fariseernes surdeig og for Herodes’ surdeig.»
Og de diskuterte seg imellom og sa: «Vi har ikke brød.»
Da Jesus merket det, sa han til dem: «Hvorfor snakker dere om at dere ikke har brød? Skjønner dere ennå ikke, forstår dere heller ikke? Har dere fremdeles et forherdet hjerte?»
Dere har øyne, ser dere ikke? Og dere har ører, hører dere ikke? Og husker dere ikke?
«Da jeg brøt de fem brødene for de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok dere opp?» De sier til ham: «Tolv.»
«Og da jeg brøt de sju til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok dere opp?» De sa: «Sju.»
Og han sa til dem: Hvordan har det seg at dere ikke forstår?
Og han kommer til Betsaida. Og de fører en blind til ham og ber ham røre ved ham.
Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor landsbyen. Han spyttet i øynene hans, la hendene på ham og spurte ham om han så noe.
Og han så opp og sa: «Jeg ser mennesker, for jeg ser dem gå omkring som trær.»
Deretter la han igjen hendene på øynene hans og fikk ham til å se opp, og han ble helbredet og så alt tydelig.
Og han sendte ham hjem til huset hans og sa: «Gå ikke inn i landsbyen, og si det heller ikke til noen i landsbyen.»
Og Jesus og disiplene hans gikk ut til landsbyene ved Cæsarea Filippi, og på veien spurte han disiplene sine og sa til dem: «Hvem sier folk at jeg er?»
De svarte: «Døperen Johannes, og andre Elia, men andre en av profetene.»
Og han sa til dem: «Men dere, hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter og sa til ham: «Du er Messias.»
Og han forbød dem strengt å fortelle noen om ham.
Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen må lide mye og bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde, og bli drept, og oppstå etter tre dager.
Og han talte om dette helt åpent. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
Men han vendte seg om, så på disiplene sine og irettesatte Peter og sa: «Vik bak meg, Satan! For du har ikke tanke for det som er Guds, men for det som er menneskers.»
Og han kalte folkemengden til seg sammen med disiplene sine og sa til dem: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»
For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min og evangeliets skyld, han skal berge det.
For hva gagner det et menneske om det vinner hele verden og taper sin sjel?
Eller hva skal et menneske gi i bytte for sin sjel?
For den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet med de hellige englene.