Og han brøt opp derfra og kom til Judeas grenser gjennom landet på den andre siden av Jordan. Og igjen samlet folkemengder seg om ham, og som han pleide, underviste han dem igjen.
Og noen fariseere kom til ham og spurte ham for å sette ham på prøve: «Er det tillatt for en mann å skille seg fra sin kone?»
Men han svarte og sa til dem: «Hva har Moses påbudt dere?»
Men de sa: «Moses tillot å skrive et skilsmissebrev og sende henne fra seg.»
Og Jesus svarte og sa til dem: «På grunn av deres harde hjerter skrev han dette budet til dere.»
Men fra skapelsens begynnelse skapte Gud dem til mann og kvinne.
Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin kone,
og de to skal bli ett kjød. Så er de ikke lenger to, men ett kjød.
Derfor, det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.
Og i huset spurte disiplene hans ham igjen om det samme.
Og han sier til dem: «Den som skiller seg fra sin kone og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne.»
Og dersom en kvinne skiller seg fra sin mann og gifter seg med en annen, begår hun ekteskapsbrudd.
Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene irettesatte dem som bar dem.
Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.»
Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det.
Og han tok dem i favn, la hendene på dem og velsignet dem.
Og da han gikk ut på veien, kom en løpende, falt på kne for ham og spurte ham: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.»
Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra, hedre din far og din mor.
Men han svarte ham: «Mester, alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.»
Men Jesus så på ham og fikk ham kjær, og sa til ham: «Én ting mangler du: Gå bort, selg alt du har, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så, ta opp korset og følg meg!»
Men han ble mørk til sinns over det ordet og gikk bedrøvet bort, for han hadde mange eiendeler.
Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene sine: «Hvor vanskelig det vil være for dem som har rikdom, å komme inn i Guds rike!»
Men disiplene ble forferdet over hans ord. Men Jesus tok igjen til orde og sa til dem: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som setter sin lit til rikdom, å komme inn i Guds rike!»
Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å gå inn i Guds rike.
Men de ble overmåte forferdet og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»
Men Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud; for alt er mulig for Gud.»
Peter tok til orde og sa til ham: «Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.»
Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller kone eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,
uten at han skal få hundrefold igjen, nå i denne tiden hus og brødre og søstre og mødre og barn og åkrer, med forfølgelser, og i den kommende verden evig liv.
Men mange av de første skal bli de siste, og de siste de første.
De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forferdet, og de som fulgte med, var redde. Da tok han de tolv til seg igjen og begynte å fortelle dem hva som skulle skje med ham.
Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene.
Og de skal håne ham og piske ham og spytte på ham og drepe ham, og på den tredje dagen skal han stå opp.
Da kom Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, til ham og sa: «Mester, vi vil at du skal gjøre for oss det vi ber deg om.»
Han sa til dem: «Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?»
De sa til ham: «Gi oss at vi får sitte, den ene på din høyre side og den andre på din venstre, i din herlighet.»
Men Jesus sa til dem: «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret jeg drikker, eller døpes med den dåpen jeg døpes med?»
De sa til ham: «Det kan vi.» Men Jesus sa til dem: «Det begeret jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen jeg døpes med, skal dere døpes med.»
Men å sitte ved min høyre eller venstre side er ikke mitt å gi, men det gis dem som det er beredt for.
Og da de ti hørte dette, begynte de å bli harme på Jakob og Johannes.
Men Jesus kalte dem til seg og sa til dem: «Dere vet at de som regnes for å styre over folkene, hersker over dem, og stormennene deres utøver makt over dem.»
Men slik skal det ikke være blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener,
og den som vil bli den første blant dere, skal være alles slave.
For selv ikke Menneskesønnen kom for å la seg tjene, men for å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.
Og de kom til Jeriko. Og da han gikk ut fra Jeriko med disiplene sine og en stor folkemengde, satt Timeus' sønn, Bartimeus, en blind mann, ved veien og tigget.
Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: «Du Davids sønn, Jesus, miskunn deg over meg!»
Og mange truet ham for at han skulle tie, men han ropte enda mye mer: «Du Davids sønn, miskunn deg over meg!»
Og Jesus stanset og sa at de skulle kalle på ham. Og de kalte på den blinde og sa til ham: «Vær frimodig! Reis deg! Han kaller på deg.»
Men han kastet kappen sin av seg, reiste seg og kom til Jesus.
Og Jesus svarte ham og sa: «Hva vil du jeg skal gjøre for deg?» Men den blinde sa til ham: «Rabbuni, at jeg må få synet igjen!»
Da sa Jesus til ham: «Gå! Din tro har frelst deg.» Og straks fikk han synet igjen og fulgte Jesus på veien.