Men hovedpunktet i det som her sies, er dette: Vi har en slik yppersteprest som satte seg på høyre side av Majestetens trone i himlene,
en tjener i helligdommen og det sanne tabernaklet, som Herren har reist, og ikke et menneske.
For hver yppersteprest innsettes til å bære fram både gaver og slaktoffer; derfor er det nødvendig at også denne har noe å bære fram.
For var han på jorden, ville han ikke engang være prest, ettersom det er prester som bærer fram gavene etter loven.
De tjener ved en avbildning og en skygge av det himmelske, slik Moses fikk befaling da han skulle fullføre tabernaklet. For han sier: «Se til at du gjør alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.»
Men nå har han fått en så mye ypperligere prestetjeneste, i samme grad som han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.
For hadde den første vært ulastelig, ville det ikke blitt søkt sted for en annen.
For dadlende sier han til dem: Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.
Ikke etter den pakten som jeg gjorde med deres fedre på den dagen da jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egypts land; for de forble ikke i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
For dette er pakten som jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres sinn, og på deres hjerter vil jeg skrive dem. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
Og de skal slett ikke lære hver sin landsmann og hver sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, fra den minste til den største av dem.
For jeg vil være nådig mot deres urettferdigheter, og deres synder og deres lovløsheter vil jeg aldri mer komme i hu.
Idet han sier «en ny», har han gjort den første foreldet. Men det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.