For denne Melkisedek, konge i Salem, prest for Gud, Den Høyeste, han som gikk Abraham i møte da han vendte tilbake fra nedslaktingen av kongene, og velsignet ham,
ham ga også Abraham tiende av alt. For det første er han, når hans navn utlegges, rettferdighets konge, og dernest også Salems konge, det er freds konge.
Uten far, uten mor, uten ættetavle, uten dagers begynnelse eller livs ende, men gjort lik Guds Sønn, forblir han prest for bestandig.
Se nå hvor stor denne er, han som selv patriarken Abraham ga tiende av det ypperste krigsbyttet.
Og de av Levis sønner som mottar prestedømmet, har et bud om å ta tiende av folket etter loven, det vil si av sine brødre, enda disse er utgått fra Abrahams lend.
Men han som ikke regner sin ætt fra dem, har tatt tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
Men uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den høyere.
Og her tar dødelige mennesker tiende, men der er det en som det vitnes om at han lever.
Og så å si har også Levi, som mottar tiende, gitt tiende gjennom Abraham.
For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.
Hvis det altså var fullkommenhet å oppnå ved det levittiske prestedømmet – for på grunnlag av det har jo folket fått loven – hvilket behov var det da ennå for at en annen prest skulle oppstå etter Melkisedeks orden, og ikke bli kalt etter Arons orden?
For når prestedømmet forandres, må det nødvendigvis også skje en forandring av loven.
For han som dette sies om, hørte til en annen stamme, og fra den har ingen tjent ved alteret.
For det er åpenbart at vår Herre er opprunnet fra Juda, og til denne stammen har Moses ikke talt noe om presteskap.
Og det er enda mer åpenbart når det oppstår en annen prest i likhet med Melkisedek,
som ikke er blitt det etter et kjødelig buds lov, men etter et uoppløselig livs kraft.
For han vitner: «Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.»
For det skjer riktignok en opphevelse av et tidligere bud, fordi det var svakt og unyttig.
For loven førte intet til fullkommenhet, men et bedre håp innføres, ved hvilket vi nærmer oss Gud.
Og så sant som det ikke skjedde uten ed – for de andre har blitt prester uten ed –
Men han med ed, ved ham som sier til ham: Herren har svoret, og han skal ikke angre: Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.
Så mye bedre en pakt har Jesus blitt garantist for.
Og av de andre har det vært flere prester, fordi de ved døden ble hindret i å bli værende.
Men denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir værende til evig tid.
Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem.
For en slik yppersteprest sømmet seg for oss: hellig, uskyldig, ubeflekket, skilt fra syndere og opphøyd over himlene.
En som ikke hver dag har behov for, slik som yppersteprestene, først å bære fram ofre for sine egne synder og deretter for folkets; for dette gjorde han én gang for alle da han bar fram seg selv.
For loven innsetter til yppersteprester mennesker som har svakhet, men edens ord, som kom etter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for evig.