Derfor, la oss legge barnelærdommen om Kristus bak oss og skride fram mot fullkommenhet, uten å legge grunnvollen på nytt med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
med lære om dåp og håndspåleggelse, om dødes oppstandelse og evig dom.
Og dette vil vi gjøre, om Gud tillater det.
For det er umulig for dem som én gang er blitt opplyst, og som har smakt den himmelske gaven og har fått del i Den Hellige Ånd,
og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter,
og som er falt fra, å fornye dem igjen til omvendelse, idet de på ny korsfester Guds Sønn for seg selv og utleverer ham til spott.
For den jorden som drikker regnet som ofte kommer over den, og frembringer vekster til nytte for dem den også dyrkes for, får velsignelse fra Gud.
Men bærer den torner og tistler, er den udugelig og forbannelse nær; dens ende er å brennes.
Men når det gjelder dere, elskede, er vi overbevist om det som er bedre, og som hører til frelsen, selv om vi taler slik.
For Gud er ikke urettferdig, så han glemmer deres gjerning og det strev i den kjærlighet dere har vist mot hans navn, idet dere har tjent og fortsatt tjener de hellige.
Men vi ønsker at hver enkelt av dere må vise den samme iver for den fulle visshet i håpet inntil enden,
for at dere ikke skal bli sløve, men bli etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke hadde noen større å sverge ved,
og sa: Sannelig, jeg vil rikelig velsigne deg og rikelig mangfoldiggjøre deg.
Og da han slik hadde ventet tålmodig, oppnådde han løftet.
For mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er for dem en ende på all motsigelse, til stadfestelse.
Da Gud derfor enda mer ville vise løftets arvinger uforanderligheten i sin rådslutning, trådte han imellom med en ed,
for at vi ved to uforanderlige ting, der det er umulig for Gud å lyve, skal ha en sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe det håpet som ligger foran oss.
Det har vi som et anker for sjelen, trygt og fast, og som når innenfor forhenget.
Dit gikk Jesus inn som forløper for oss, han som ble yppersteprest til evig tid etter Melkisedeks vis.