For hver yppersteprest som tas ut blant mennesker, innsettes på vegne av mennesker til tjeneste for Gud, for å bære fram både gaver og slaktoffer for synder.
Han kan bære over med de uvitende og villfarende, siden han også selv er omgitt av svakhet.
Og på grunn av denne må han, liksom for folket, så også for seg selv, bære fram offer for synder.
Og ingen tar seg selv den æren, men den som blir kalt av Gud, slik som Aron.
Slik herliggjorde heller ikke Kristus seg selv for å bli yppersteprest, men han som sa til ham: «Du er min Sønn, i dag har jeg født deg.»
likesom han også sier et annet sted: «Du er prest til evig tid etter Melkisedeks vis.»
Han som i sitt kjøds dager bar fram bønner og påkallelser med sterke rop og tårer til ham som kunne frelse ham fra døden, og ble bønnhørt for sin gudsfrykt.
Selv om han var Sønn, lærte han lydighet av det han led.
Og da han var blitt fullendt, ble han for alle som adlyder ham opphav til evig frelse,
og ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks orden.
Om dette har vi mye å si, og det er vanskelig å forklare, siden dere er blitt sløve til å høre.
For selv om dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere hva som er begynnelsesgrunnene i Guds ord, og dere er blitt slike som har behov for melk og ikke fast føde.
For enhver som får melk, er uerfaren i rettferdighets ord, for han er et spedbarn.
Men den faste føde er for de modne, for dem som ved bruk har oppøvd sine sanser til å skjelne mellom godt og ondt.