For da loven bare har en skygge av de kommende goder, og ikke selve bildet av tingene, kan den aldri ved de samme ofrene som de år etter år uopphørlig bærer fram, gjøre dem som trer fram fullkomne.
Ville de ikke ellers ha opphørt å bli båret fram? For de som tilber, ville ikke lenger ha noen samvittighet for synder når de én gang var blitt renset.
Men ved dem kommer det hvert år en påminnelse om synder.
For det er umulig at blod av okser og bukker kan ta bort synder.
Derfor sier han idet han trer inn i verden: «Slaktoffer og offergave ville du ikke ha, men et legeme beredte du meg.»
Brennoffer og syndoffer hadde du ikke behag i.
Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre, Gud, din vilje.
Først sier han: «Slaktoffer og gaver og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og du hadde heller ikke behag i dem» – enda disse bæres fram etter loven.
Deretter sier han: «Se, jeg kommer for å gjøre din vilje, Gud.» Han tar bort det første for at det andre skal stå.
I denne viljen er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme én gang for alle.
Og hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer mange ganger fram de samme ofrene, som aldri kan fjerne synder.
Men han bar fram ett offer for synder og satte seg for alltid ved Guds høyre hånd.
Heretter venter han på at hans fiender skal legges til skammel for hans føtter.
For med ett eneste offer har han for alltid fullkommet dem som helliges.
Men også Den Hellige Ånd vitner for oss; for etter at han har sagt:
Dette er den pakt som jeg vil opprette med dem etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi mine lover i deres hjerter, og på deres sinn vil jeg skrive dem.
Og deres synder og deres lovløse gjerninger vil jeg aldri mer komme i hu.
Men der det er forlatelse for disse, er det ikke lenger noe offer for synd.
Da vi altså, brødre, har frimodighet til inngangen til helligdommen ved Jesu blod,
som han har innviet for oss som en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød,
og en stor prest over Guds hus,
la oss tre fram med et sant hjerte i troens fulle visshet, med hjertene bestenket fra en ond samvittighet og legemet badet i rent vann.
La oss holde urokkelig fast ved håpets bekjennelse, for trofast er han som ga løftet.
Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger,
og ikke forlate vår egen forsamling, slik noen har for skikk, men formane hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.
For hvis vi synder med vilje etter å ha mottatt sannhetens erkjennelse, gjenstår det ikke lenger noe offer for synder,
men en forferdelig forventning om dom og en ildens nidkjærhet som skal fortære motstanderne.
Den som forkaster Mose lov, dør uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord.
Hvor mye verre straff tror dere da den skal anses verdig til, som har trampet Guds Sønn under fot og ansett paktens blod, som han ble helliget ved, for urent, og har hånet nådens Ånd?
For vi kjenner ham som har sagt: «Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.» Og igjen: «Herren skal dømme sitt folk.»
Det er fryktelig å falle i den levende Guds hender.
Men kom i hu de tidligere dager, da dere, etter å ha blitt opplyst, utholdt en stor kamp i lidelser.
Dels ble dere gjort til et skuespill ved hån og trengsler, dels ble dere delaktige med dem som levde slik.
For dere hadde også medfølelse med meg i mine lenker, og dere tok imot ranet av eiendelene deres med glede, da dere visste at dere selv har en bedre og varig eiendom i himlene.
Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!
For dere trenger utholdenhet, så dere, når dere har gjort Guds vilje, kan motta løftet.
For ennå er det bare en ørliten stund, så kommer han som skal komme, og han skal ikke drøye.
Men den rettferdige skal leve av tro, og dersom han trekker seg tilbake, har min sjel ikke behag i ham.
Men vi er ikke av dem som viker tilbake til fortapelse, men av dem som tror til sjelens frelse.