Men tro er en fast grunnvoll for det som håpes, en overbevisning om ting som ikke sees.
For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
Ved tro skjønner vi at verden er blitt formet ved Guds ord, slik at det som sees, ikke er blitt til av det synlige.
Ved tro bar Abel fram for Gud et større offer enn Kain. Ved den fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, idet Gud vitnet om hans gaver. Og ved den taler han ennå, selv om han er død.
Ved tro ble Enok bortrykket, så han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde bortrykket ham. For før bortrykkelsen fikk han vitnesbyrd om at han behaget Gud.
Men uten tro er det umulig å tekkes Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.
Ved tro ble Noah advart av Gud om det som ennå ikke var sett, og i gudsfrykt bygde han en ark til frelse for sitt hus; ved den fordømte han verden og ble arving til rettferdigheten som er av tro.
Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til det stedet han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro oppholdt han seg som en fremmed i løftets land, som i et fremmed land, og bodde i telt sammen med Isak og Jakob, medarvingene til det samme løftet.
For han ventet på byen med grunnvollene, hvis arkitekt og byggmester er Gud.
Ved tro fikk også Sara selv kraft til å unnfange, og hun fødte ut over den vanlige alderen, for hun holdt ham for trofast som hadde gitt løftet.
Derfor ble det også av én, og det en som var så godt som død, født så mange som himmelens stjerner i mengde, og som sanden ved havets bredd, den som ikke kan telles.
I tro døde alle disse uten å ha mottatt løftene, men de så dem langt borte og hilste dem, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
For de som sier slikt, gir klart til kjenne at de søker et fedreland.
Og dersom de hadde tenkt på det landet de dro ut fra, ville de ha hatt anledning til å vende tilbake.
Men nå higer de etter et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å kalles deres Gud, for han har beredt en by for dem.
Ved tro ofret Abraham Isak da han ble prøvet; ja, sin enbårne ofret han som hadde mottatt løftene,
han som det ble sagt til: «I Isak skal din ætt kalles.»
Han regnet med at Gud er mektig til å oppreise selv fra de døde, og derfra fikk han ham også tilbake, som i et bilde.
Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau angående det som skulle komme.
Ved tro velsignet Jakob, da han lå for døden, hver enkelt av Josefs sønner og tilba, bøyd over toppen av sin stav.
Ved tro talte Josef på sitt siste om Israels barns utgang og ga påbud om sine bein.
Ved tro ble Moses, da han var født, skjult i tre måneder av sine foreldre, fordi de så at barnet var vakkert, og de fryktet ikke kongens påbud.
Ved tro nektet Moses, da han var blitt stor, å kalles sønn av Faraos datter.
Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synd.
Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter, for han rettet blikket mot lønnen.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro holdt han påsken og påstrykningen av blodet, for at ødeleggeren av de førstefødte ikke skulle røre dem.
Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land; men da egypterne prøvde på det, ble de oppslukt.
Ved tro falt Jerikos murer, da de hadde gått omkring dem i sju dager.
Ved tro gikk skjøgen Rahab ikke til grunne sammen med de ulydige, da hun hadde tatt imot speiderne med fred.
Og hva mer skal jeg si? For tiden vil ikke strekke til for meg om jeg skal fortelle om Gideon, Barak og Samson og Jefta, om David og Samuel og profetene,
som ved tro overvant kongeriker, utøvde rettferdighet, oppnådde løfter, stoppet gapet på løver,
de slukket ilds kraft, slapp unna sverdets egg, ble styrket fra svakhet, ble sterke i krig, fikk fremmede hærer til å vike.
Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse. Men andre ble torturert og ville ikke ta imot noen frigivelse, for at de skulle oppnå en bedre oppstandelse.
Andre fikk erfare spott og hudstrykning, ja, endog lenker og fengsel.
De ble steinet, saget i to, fristet; de døde for sverd. De flakket omkring i saueskinn og geiteskinn; de led mangel, trengsel og hard medfart.
De som verden ikke var verd, flakket omkring i ødemarker og på fjell, i huler og i jordens kløfter.
Og alle disse fikk vitnesbyrd gjennom troen, men de oppnådde ikke løftet.
For Gud hadde forut utsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle bli fullendt uten oss.