Og det kom noen ned fra Judea og lærte brødrene: «Dersom dere ikke blir omskåret etter Mose skikk, kan dere ikke bli frelst.»
Da det nå oppsto strid og et ikke lite ordskifte mellom Paulus og Barnabas og dem, besluttet de at Paulus og Barnabas og noen andre av dem skulle dra opp til apostlene og de eldste i Jerusalem angående dette spørsmålet.
De ble da sendt av sted av menigheten og dro gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, og de vakte stor glede hos alle brødrene.
Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten, apostlene og de eldste, og de fortalte alt det Gud hadde gjort med dem.
Men noen fra fariseernes parti som var blitt troende, reiste seg og sa: «Man må omskjære dem og pålegge dem å holde Mose lov.»
Apostlene og de eldste kom da sammen for å overveie denne saken.
Da det ble mye ordskifte, reiste Peter seg og sa til dem: «Menn, brødre! Dere vet at Gud fra gamle dager gjorde det valg blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.»
Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, slik som også til oss.
Og han gjorde ingen forskjell mellom oss og dem, idet han ved troen renset deres hjerter.
Hvorfor setter dere da nå Gud på prøve ved å legge et åk på disiplenes nakke som verken våre fedre eller vi maktet å bære?
Men ved Herren Jesu nåde tror vi at vi blir frelst, på samme måte som også de.
Da tidde hele mengden, og de hørte på Barnabas og Paulus fortelle om hvor store tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene gjennom dem.
Men da de var blitt tause, tok Jakob til orde og sa: «Menn og brødre, hør på meg!»
Simeon har fortalt hvordan Gud først sørget for å ta ut et folk av hedninger for sitt navn.
Og med dette stemmer profetenes ord overens, slik det står skrevet:
Deretter vil jeg vende tilbake og bygge opp igjen Davids falne hytte, og det som er revet ned av den, vil jeg bygge opp, og jeg vil reise den opp,
for at resten av menneskene skal søke Herren, og alle folkeslag som mitt navn er nevnt over, sier Herren, som gjør alt dette.
Alle hans gjerninger er kjent for Gud fra evighet av.
Derfor mener jeg at vi ikke skal gjøre det vanskelig for dem av hedningene som vender om til Gud,
men skrive til dem at de skal avholde seg fra avgudenes urenhet og fra hor og fra det som er kvalt og fra blod.
For Moses har fra gammel tid av i hver by dem som forkynner ham, idet han blir lest opp i synagogene hver sabbat.
Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å velge ut noen menn blant seg og sende dem til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas: Judas med tilnavnet Barsabbas og Silas, ledende menn blant brødrene.
De skrev dette ved deres hånd: Apostlene og de eldste og brødrene hilser brødrene av hedningene i Antiokia og Syria og Kilikia.
Ettersom vi har hørt at noen som har gått ut fra oss, har forvirret dere med ord og skapt uro i sjelene deres ved å si at dere må omskjæres og holde loven – dem vi ikke har gitt noe pålegg,
da vi var kommet til full enighet, besluttet vi å velge ut noen menn og sende dem til dere sammen med våre kjære Barnabas og Paulus,
menn som har våget livet for vår Herre Jesu Kristi navn.
Vi har derfor sendt Judas og Silas, som også muntlig skal kunngjøre det samme.
For Den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen større byrde på dere enn disse nødvendige tingene:
at dere avholder dere fra avgudsoffer og blod og det som er kvalt, og hor. Om dere vokter dere for dette, vil det gå dere vel. Lev vel!
Da de så var sendt av sted, kom de til Antiokia, og etter å ha samlet forsamlingen, overrakte de brevet.
Da de hadde lest det, gledet de seg over oppmuntringen.
Judas og Silas, som selv var profeter, oppmuntret brødrene med mange ord og styrket dem.
Og da de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise med fred til apostlene.
Men Silas fant det godt å bli værende der.
Men Paulus og Barnabas oppholdt seg i Antiokia, og de underviste og forkynte Herrens ord sammen med mange andre.
Men etter noen dager sa Paulus til Barnabas: «La oss nå vende tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi forkynte Herrens ord, for å se hvordan de har det.»
Men Barnabas ville ta med seg Johannes, som ble kalt Markus.
Men Paulus mente at de ikke skulle ta med seg ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde fulgt med dem til arbeidet.
Det ble da en skarp strid, så de skiltes fra hverandre, og Barnabas tok Markus med seg og seilte til Kypros.
Men Paulus valgte Silas og dro ut, etter at brødrene hadde overgitt ham til Guds nåde.
Han dro gjennom Syria og Kilikia og styrket menighetene.