I Ikonium skjedde det at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte slik at en stor mengde av både jøder og grekere kom til tro.
Men de jødene som ikke ville tro, hisset opp og forbitret hedningenes sinn mot brødrene.
De oppholdt seg da der en lang tid og talte frimodig i Herren, som vitnet for ordet om sin nåde, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.
Men mengden i byen ble splittet, og noen holdt med jødene, andre med apostlene.
Men da det oppsto et stormløp fra både hedninger og jøder, sammen med deres ledere, for å mishandle og steine dem,
ble de klar over dette og flyktet til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og til området omkring.
Og der forkynte de evangeliet.
Og i Lystra satt det en mann som var kraftløs i føttene, lam fra mors liv, og som aldri hadde gått.
Han hørte Paulus tale. Da Paulus festet blikket på ham og så at han hadde tro til å bli helbredet,
sa han med høy røst: «Stå oppreist på føttene dine!» Og han sprang opp og gikk omkring.
Men da folkemengden så det Paulus hadde gjort, løftet de røsten og sa på lykaonisk: «Gudene er blitt mennesker lik og har steget ned til oss!»
Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, fordi han var den som førte ordet.
Men presten for Zevs, som var utenfor byen deres, brakte okser og kranser til portene og ville ofre sammen med folkemengden.
Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, rev de klærne sine i stykker, sprang inn i folkemengden og ropte
og sa: «Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker under samme kår som dere, og vi forkynner dere evangeliet for at dere skal vende om fra disse tomme tingene til den levende Gud, han som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
han som i svunne tider lot alle folkeslag vandre sine egne veier,
likevel lot han seg ikke være uten vitnesbyrd, idet han gjorde godt, ga dere regn og fruktbare tider fra himmelen, og fylte våre hjerter med føde og glede.»
Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folkemengdene i å ofre til dem.
Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonium. De overtalte folkemengden, steinet Paulus og slepte ham utenfor byen, i den tro at han var død.
Men da disiplene omringet ham, reiste han seg og gikk inn i byen. Og dagen etter dro han ut med Barnabas til Derbe.
Da de hadde forkynt evangeliet i den byen og gjort mange til disipler, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
De styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen, og sa at vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.
Og etter at de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overga de dem med bønn og faste til Herren, som de hadde satt sin tro til.
Og de dro gjennom Pisidia og kom til Pamfylia.
Og da de hadde talt ordet i Perge, dro de ned til Attalia.
Og derfra seilte de til Antiokia, hvorfra de var blitt overgitt til Guds nåde for den gjerningen som de hadde fullført.
Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt det Gud hadde gjort med dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
Og de oppholdt seg der en ikke liten tid sammen med disiplene.