Men apostlene og brødrene som var omkring i Judea, fikk høre at også hedningene hadde tatt imot Guds ord.
Og da Peter kom opp til Jerusalem, gikk de av omskjærelsen i rette med ham.
De sa: «Du gikk inn til uomskårne menn og spiste med dem.»
Men Peter begynte å forklare det for dem i sammenheng og sa:
Jeg var i byen Joppe og ba, og i en henrykkelse så jeg et syn: Noe dalte ned, liksom en stor duk som ble senket ned fra himmelen etter de fire hjørnene, og det kom helt til meg.
Da jeg stirret på den og betraktet den, så jeg jordens firbente dyr, de ville dyrene, krypdyrene og himmelens fugler.
Og jeg hørte en røst som sa til meg: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
Men jeg sa: «På ingen måte, Herre! For aldri har noe vanhellig eller urent kommet inn i min munn.»
Men en røst svarte meg for andre gang fra himmelen: «Det som Gud har renset, må ikke du holde for urent.»
Dette skjedde tre ganger, og alt sammen ble dratt opp igjen til himmelen.
Og se, i det samme sto det tre menn utenfor huset der jeg var, utsendt til meg fra Cæsarea.
Og Ånden sa til meg at jeg skulle gå med dem uten å tvile. Disse seks brødrene dro også med meg, og vi gikk inn i mannens hus.
Og han fortalte oss hvordan han hadde sett engelen stå i sitt hus og si til ham: «Send menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.»
Han skal tale ord til deg som du skal bli frelst ved, du og hele ditt hus.
Men da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, likesom også på oss i begynnelsen.
Da mintes jeg Herrens ord, hvordan han sa: «Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd.»
Når altså Gud ga dem den samme gaven som han også ga oss da vi kom til tro på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?
Da de hørte dette, ble de stille, og de priste Gud og sa: «Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.»
De som nå var blitt spredt på grunn av den trengselen som oppsto for Stefanus' skyld, dro omkring helt til Fønikia og Kypros og Antiokia, men de talte ikke ordet til noen andre enn bare til jøder.
Men blant dem var det noen menn fra Kypros og Kyrene. Da de kom til Antiokia, talte de til de gresktalende og forkynte evangeliet om Herren Jesus.
Og Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til tro og vendte om til Herren.
Men budskapet om dem kom menigheten i Jerusalem for øre, og de sendte Barnabas ut for å dra helt til Antiokia.
Da han kom dit og så Guds nåde (ufortjent godhet), gledet han seg, og han formante alle til med hjertets forsett å holde fast ved Herren.
For han var en god mann og full av Den Hellige Ånd og tro. Og en stor skare ble lagt til Herren.
Da dro Barnabas ut til Tarsos for å lete etter Saulus.
Og da han fant ham, tok han ham med til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten og underviste en stor skare, og i Antiokia ble disiplene for første gang kalt kristne.
I disse dager kom det profeter ned fra Jerusalem til Antiokia.
Og en av dem, ved navn Agabus, reiste seg og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den inntraff også under keiser Claudius.
Da bestemte disiplene seg for, alt etter hva hver av dem hadde råd til, å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
Dette gjorde de også, og sendte det til de eldste med Barnabas og Saulus.