Det var en mann i Cæsarea ved navn Kornelius, en høvedsmann ved den kohorten som kalles den italiske.
Han var en from mann og fryktet Gud med hele sitt hus; han ga mange almisser til folket og ba alltid til Gud.
Han så tydelig i et syn, omkring den niende time på dagen, en Guds engel som kom inn til ham og sa til ham: «Kornelius!»
Men han stirret på ham, ble forferdet og sa: «Hva er det, Herre?» Han sa til ham: «Dine bønner og dine almisser har steget opp til et minne for Gud.»
Og nå, send noen menn til Joppe og hent Simon, som kalles Peter.
Han er gjest hos en viss Simon, en garver, som har et hus ved havet.
Da engelen som talte til Kornelius, var gått bort, kalte han til seg to av hustjenerne sine og en from soldat av dem som stadig var hos ham.
Og han forklarte dem alt sammen og sendte dem til Joppe.
Dagen etter, mens de var underveis og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be omkring den sjette time.
Han ble da svært sulten og ville spise. Mens de tilberedte maten, falt en henrykkelse over ham.
Og han ser himmelen åpnet og en gjenstand dale ned over ham, lik en stor duk som er bundet i fire hjørner og senkes ned på jorden.
I den var alle jordens firbente dyr og villdyr og krypdyr og himmelens fugler.
Og det kom en stemme til ham: «Stå opp, Peter, slakt og spis!»
Men Peter sa: «På ingen måte, Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent.»
Og en røst kom igjen til ham for andre gang: «Det som Gud har renset, må ikke du kalle urent.»
Dette skjedde tre ganger, og duken ble tatt opp igjen til himmelen.
Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da hadde mennene som var utsendt fra Kornelius, spurt seg fram til Simons hus og sto ved porten.
Og de ropte inn og spurte om Simon, som kalles Peter, bodde der.
Mens Peter grunnet på synet, sa Ånden til ham: «Se, menn leter etter deg.»
Men stå opp, gå ned og dra med dem uten å tvile, for det er jeg som har sendt dem.
Da gikk Peter ned til mennene og sa: «Se, jeg er den dere leter etter. Hva er årsaken til at dere er her?»
De sa: «Kornelius, en høvedsmann, en rettferdig og gudfryktig mann som har godt vitnesbyrd fra hele jødenes folk, fikk befaling av en hellig engel om å hente deg til sitt hus og høre ord fra deg.»
Da ba han dem inn og ga dem herberge. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte med ham.
Dagen etter kom de til Cæsarea. Kornelius ventet på dem og hadde kalt sammen sine slektninger og nærmeste venner.
Da Peter kom inn, gikk Kornelius ham i møte, falt ned for føttene hans og tilba ham.
Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Også jeg er et menneske.»
Og mens han samtalte med ham, gikk han inn og fant mange samlet.
Og han sa til dem: «Dere vet hvor utillatelig det er for en jødisk mann å omgås eller besøke en fra et annet folk. Men Gud viste meg at jeg ikke skal kalle noe menneske vanhellig eller urent.»
Derfor kom jeg også uten innvendinger da jeg ble budsendt. Jeg spør altså: Av hvilken grunn sendte dere bud etter meg?
Og Kornelius sa: «For fire dager siden fastet jeg inntil denne timen, og ved den niende timen ba jeg i mitt hus. Og se, en mann sto foran meg i skinnende klær,
og han sa: «Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er husket for Gud.»
Send derfor bud til Joppe og kall til deg Simon, som kalles Peter. Han er gjest i huset til garveren Simon ved havet; når han kommer, skal han tale til deg.
Derfor sendte jeg straks bud til deg, og du gjorde vel i å komme. Nå er vi da alle til stede for Guds åsyn for å høre alt som er pålagt deg av Gud.»
Da åpnet Peter munnen og sa: «Jeg forstår i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,
men i ethvert folkeslag er den som frykter ham og gjør rettferdighet, velkommen hos ham.
Det ordet som han sendte til Israels barn, idet han forkynte fred ved Jesus Kristus – han er alles Herre.
Dere kjenner det ordet som gikk ut over hele Judea, og som begynte i Galilea etter den dåpen som Johannes forkynte.
Jesus fra Nasaret, hvordan Gud salvet ham med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde godt og helbredet alle som var undertrykt av djevelen, for Gud var med ham.
Og vi er vitner om alt det han gjorde både i jødenes land og i Jerusalem, han som de slo i hjel ved å henge ham på et tre.
Ham reiste Gud opp på den tredje dagen og lot ham bli synlig,
ikke for hele folket, men for de vitnene som på forhånd var utvalgt av Gud, for oss som spiste og drakk sammen med ham etter at han var oppstått fra de døde.
Og han befalte oss å forkynne for folket og vitne at han er den som av Gud er utpekt til dommer over levende og døde.
Om ham vitner alle profetene at hver den som tror på ham, får tilgivelse for syndene ved hans navn.»
Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte ordet.
Og alle de troende av omskjærelsen som var kommet sammen med Peter, ble forbløffet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utøst også over hedningene.
For de hørte dem tale i tunger og opphøye Gud. Da tok Peter til orde:
Kan vel noen nekte disse vannet, så de ikke blir døpt, de som har fått Den Hellige Ånd slik som også vi?
Og han befalte at de skulle døpes i Herrens navn. Da ba de ham om å bli der noen dager.