På den tiden la kong Herodes hånd på noen fra menigheten for å mishandle dem.
Han henrettet Jakob, broren til Johannes, med sverd.
Og da han så at det behaget jødene, gikk han videre og grep også Peter. Det var de usyrede brøds dager.
Og da han hadde grepet ham, satte han ham i fengsel og overlot til fire firemannslag av soldater å vokte ham, for etter påsken ville han føre ham fram for folket.
Peter ble da holdt i fengselet, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Da Herodes skulle til å føre ham fram, sov Peter den natten mellom to soldater, bundet med to lenker, og vakter foran døren voktet fengselet.
Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i fangerommet. Han slo Peter i siden, vekket ham og sa: «Stå opp i hast!» Og lenkene falt av hendene hans.
Og engelen sa til ham: «Bind beltet om deg og knytt på deg sandalene dine!» Han gjorde så. Og han sier til ham: «Kast kappen din om deg og følg meg!»
Og han gikk ut og fulgte ham, og han visste ikke at det som skjedde ved engelen, var virkelig, men trodde han så et syn.
De gikk da gjennom første og andre vakt og kom til jernporten som førte inn til byen. Den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og gikk en gate fram, og straks forlot engelen ham.
Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå vet jeg i sannhet at Herren har sendt sin engel og fridd meg ut av Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet på.»
Da han hadde innsett dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes med tilnavnet Markus, der mange var samlet og ba.
Da Peter banket på døren til portrommet, kom en tjenestejente ved navn Rode for å høre etter.
Og da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto foran porten.
Men de sa til henne: «Du er fra vettet.» Men hun sto fast på at det var slik. Da sa de: «Det er engelen hans.»
Men Peter fortsatte å banke på. Da de åpnet, så de ham og ble helt fra seg.
Han vinket til dem med hånden at de skulle tie, og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene!» Så gikk han ut og dro til et annet sted.
Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene: Hva var det vel blitt av Peter?
Herodes lette etter ham, og da han ikke fant ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle føres bort. Så dro han ned fra Judea til Cæsarea og oppholdt seg der.
Herodes var svært forbitret på tyrierne og sidonierne. Men de kom samstemmig til ham, og da de hadde fått Blastos, kongens kammerherre, på sin side, ba de om fred, fordi landet deres fikk sin næring fra kongens land.
På en fastsatt dag kledde Herodes seg i kongelig skrud, satte seg på tronen og holdt en tale til dem.
Og folket ropte: «Guds røst, og ikke et menneskes!»
Men straks slo en Herrens engel ham, fordi han ikke ga Gud æren, og han ble fortært av mark og utåndet.
Men Guds ord vokste og spredte seg.
Men Barnabas og Saulus vendte tilbake etter å ha fullført tjenesten i Jerusalem, og de tok også med seg Johannes, som hadde tilnavnet Markus.