Men Saulus fnyste fremdeles av trusler og mord mot Herrens disipler, og han gikk til ypperstepresten.
Han ba ham om brev til Damaskus, til synagogene, for at han, om han fant noen som hørte til Veien, både menn og kvinner, kunne føre dem bundne til Jerusalem.
Men på reisen skjedde det at han nærmet seg Damaskus, og plutselig strålte et lys fra himmelen omkring ham.
Og han falt til jorden og hørte en røst som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?»
Han sa: «Hvem er du, Herre?» Og Herren sa: «Jeg er Jesus, som du forfølger.»
Men reis deg og gå inn i byen, og det skal bli sagt deg hva du må gjøre.
Men mennene som reiste sammen med ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen.
Saulus reiste seg da opp fra jorden, og da han åpnet øynene, så han ingen. De leide ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus.
Og i tre dager var han uten syn, og verken spiste eller drakk.
Men det var en disippel i Damaskus ved navn Ananias, og Herren sa til ham i et syn: «Ananias!» Han svarte: «Se, her er jeg, Herre!»
Og Herren sa til ham: «Stå opp og gå til den gaten som kalles Den rette, og spør i Judas' hus etter en ved navn Saulus fra Tarsus. For se, han ber.»
Og han har i et syn sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på ham, for at han skal få synet igjen.
Men Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt av mange om denne mannen, hvor mye ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem.»
Og her har han fullmakt fra overprestene til å binde alle som påkaller ditt navn.
Men Herren sa til ham: Gå! For han er et utvalgt redskap for meg til å bære mitt navn fram for hedninger og konger og Israels barn.
For jeg vil vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld.
Da gikk Ananias av sted og kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, bror! Herren har sendt meg – Jesus, han som viste seg for deg på veien der du kom – for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd.»
Og straks falt det som skjell fra øynene hans, og han fikk synet igjen, og han sto opp og ble døpt.
Han tok til seg mat og ble styrket. Så var Saulus noen dager hos disiplene i Damaskus.
Og straks forkynte han Kristus i synagogene, at han er Guds Sønn.
Men alle som hørte det, ble ute av seg av forundring og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkaller dette navnet, og som er kommet hit for nettopp dette: å føre dem bundne til overprestene?»
Men Saulus ble enda mer styrket og forvirret jødene som bodde i Damaskus, idet han beviste at denne er Messias.
Men da mange dager var gått, holdt jødene råd om å drepe ham.
Men deres sammensvergelse ble kjent for Saulus, og de voktet portene både dag og natt for å drepe ham.
Men disiplene tok ham om natten og firte ham ned gjennom muren i en kurv.
Da Saulus kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene, men alle var redde for ham, for de trodde ikke at han var en disippel.
Men Barnabas tok ham med seg og førte ham til apostlene, og han fortalte dem hvordan han på veien hadde sett Herren, og at han hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde talt frimodig i Jesu navn.
Og han var sammen med dem og gikk inn i Jerusalem og talte frimodig i Herren Jesu navn.
Han talte og diskuterte med de gresktalende jødene, men de forsøkte å drepe ham.
Men da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham av sted til Tarsos.
Så hadde da menighetene over hele Judea og Galilea og Samaria fred. De ble bygd opp og vandret i Herrens frykt, og ved Den Hellige Ånds trøst vokste de i antall.
Og det skjedde, mens Peter dro omkring overalt, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.
Der fant han en mann ved navn Æneas, som hadde ligget til sengs i åtte år og var lam.
Og Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re sengen din selv!» Og straks sto han opp.
Og alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de vendte om til Herren.
I Joppe var det en disippelinne ved navn Tabita, som oversatt kalles Dorkas. Hun var full av gode gjerninger og almisser som hun ga.
Men det skjedde i de dager at hun ble syk og døde. Da de hadde vasket henne, la de henne i et rom ovenpå.
Siden Lydda ligger nær Joppe, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba ham ikke drøye med å komme over til dem.
Da reiste Peter seg og gikk med dem. Da han kom fram, førte de ham opp i salen, og alle enkene stilte seg rundt ham. De gråt og viste fram kjortler og kapper, alt det Dorkas hadde laget mens hun var hos dem.
Men Peter sendte alle ut, falt på kne og ba. Han vendte seg mot kroppen og sa: «Tabita, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
Han rakte henne hånden og reiste henne opp. Så kalte han inn de hellige og enkene og stilte henne fram levende.
Dette ble kjent over hele Joppe, og mange trodde på Herren.
Og det skjedde at han ble værende mange dager i Joppe hos en viss Simon, en garver.