De ugudelige flykter uten at noen forfølger dem, men de rettferdige er trygge som en ungløve.
Ved et lands opprør blir dets fyrster mange, men ved en forstandig mann som kjenner det rette, varer det lenge.
En fattig mann som undertrykker de ringe, er et skyllende regn som ikke gir brød.
De som forlater loven, priser den ugudelige, men de som holder loven, strider mot dem.
Onde mennesker forstår ikke rett, men de som søker Herren, forstår alt.
Bedre er en fattig som vandrer i sin oppriktighet, enn en som går krokveier, selv om han er rik.
Den som tar vare på loven, er en forstandig sønn, men den som holder lag med svirebrødre, gjør sin far skam.
Den som øker sin rikdom ved rente og åger, samler den til en som forbarmer seg over de fattige.
Den som vender sitt øre bort fra å høre loven, selv hans bønn er en vederstyggelighet.
Den som fører de oppriktige vill på en ond vei, skal selv falle i sin egen grop; men de ulastelige skal arve det gode.
En rik mann er vis i egne øyne, men en fattig med forstand gjennomskuer ham.
Når de rettferdige jubler, er herligheten stor; men når de ugudelige reiser seg, må man lete etter folk.
Den som skjuler sine overtredelser, skal ikke lykkes; men den som bekjenner og forlater dem, finner miskunn.
Salig er det mennesket som alltid frykter, men den som forherder sitt hjerte, faller i ulykke.
En brølende løve og en grådig bjørn er en ugudelig hersker over et fattig folk.
En fyrste som mangler forstand, er rik på undertrykkelse; den som hater urettferdig vinning, forlenger sine dager.
Et menneske som tynges av blodskyld, flykter helt til graven; la ingen støtte ham.
Den som vandrer ulastelig, blir frelst, men den som går krokveier, faller i den ene.
Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager etter tomme ting, mettes med armod.
En trofast mann får rik velsignelse, men den som haster etter å bli rik, blir ikke ustraffet.
Å gjøre forskjell på folk er ikke godt, og for et stykke brød kan en mann forsynde seg.
En mann med et ondt øye haster etter rikdom, og han vet ikke at mangel skal komme over ham.
Den som irettesetter et menneske, vil siden finne mer yndest enn den som smigrer med tungen.
Den som plyndrer sin far og sin mor og sier: «Det er ingen synd», han er en kumpan til ødeleggeren.
Den grådige vekker strid, men den som stoler på Herren, skal trives.
Den som stoler på sitt eget hjerte, han er en dåre; men den som vandrer i visdom, han blir reddet.
Den som gir til den fattige, skal ikke lide mangel, men den som lukker sine øyne, får mange forbannelser.
Når de ugudelige reiser seg, skjuler folk seg; men når de går til grunne, blir det mange rettferdige.