En salme av David. Herre, jeg roper til deg, skynd deg til meg! Vend øret til min røst når jeg roper til deg.
La min bønn gjelde som røkelse for ditt åsyn, mine henders oppløftelse som et aftenoffer.
Herre, sett vakt for min munn, vokt over mine leppers dør!
Bøy ikke mitt hjerte til noe ondt, til å utføre ugudelige gjerninger i ondskap sammen med menn som gjør urett, og la meg ikke spise av deres lekre retter.
La en rettferdig slå meg i miskunn og irettesette meg; det er olje for hodet, la ikke mitt hode vegre seg. For fremdeles er min bønn rettet mot deres ondskap.
Deres dommere skal styrtes nedover klippen, og de skal høre at mine ord er liflige.
Som når en pløyer og kløver jorden, er våre bein spredt ved dødsrikets gap.
For til deg, Herre Gud, er mine øyne vendt; hos deg har jeg tatt min tilflukt; utøs ikke min sjel!
Bevar meg fra fellen de har spent for meg, og fra snarene til dem som gjør urett!
La de ugudelige falle i sine egne garn sammen, mens jeg går forbi.