Og det skjedde i de dager at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall.
Denne første innskrivningen fant sted da Kvirinius var landshøvding i Syria.
Og alle dro for å la seg innskrive, hver til sin egen by.
Men også Josef dro opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som kalles Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt,
for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede kone, som var gravid.
Men det skjedde mens de var der, at tiden kom da hun skulle føde.
Og hun fødte sin sønn, den førstefødte, og svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var plass til dem i herberget.
Og det var noen gjetere i det samme området som lå ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin.
Og se, en Herrens engel sto foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de ble grepet av stor frykt.
Og engelen sa til dem: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede, som skal være for hele folket.
For i dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Kristus, Herren.
Og dette skal være tegnet for dere: Dere skal finne et spedbarn som er svøpt og ligger i en krybbe.»
Og plutselig var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:
Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, velbehag blant mennesker!
Da englene hadde dratt fra dem og opp til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss nå gå like til Betlehem og se dette som har skjedd, som Herren har kunngjort for oss.»
Og de skyndte seg og kom og fant både Maria og Josef, og barnet som lå i krybben.
Da de hadde sett det, gjorde de kjent det ordet som var blitt sagt til dem om dette barnet.
Og alle som hørte det, undret seg over det gjeterne sa til dem.
Men Maria bevarte alle disse ordene og grunnet på dem i sitt hjerte.
Og gjeterne vendte tilbake, og priste og lovet Gud for alt de hadde hørt og sett, slik det var sagt dem.
Og da åtte dager var fullendt og han skulle omskjæres, ble hans navn kalt Jesus, det som var nevnt av engelen før han ble unnfanget i mors liv.
Og da dagene for deres renselse etter Moseloven var fullført, førte de ham opp til Jerusalem for å fremstille ham for Herren,
slik det står skrevet i Herrens lov: Alt av hankjønn som åpner mors liv, skal kalles hellig for Herren,
og for å gi et offer etter det som er sagt i Herrens lov: et par turtelduer eller to dueunger.
Og se, det var en mann i Jerusalem ved navn Simeon, og denne mannen var rettferdig og gudfryktig og ventet på Israels trøst, og Den Hellige Ånd var over ham.
Og det var åpenbart for ham av Den Hellige Ånd at han ikke skulle se døden før han hadde sett Herrens salvede.
Han kom i Ånden inn i tempelet, og da foreldrene førte barnet Jesus inn for å gjøre med ham etter lovens skikk,
da tok han ham i sine armer og lovpriste Gud og sa:
Herre, nå lar du din tjener fare i fred, etter ditt ord,
for mine øyne har sett din frelse,
som du har beredt for alle folks åsyn,
et lys til åpenbaring for hedningene og en herlighet for ditt folk Israel.
Og Josef og moren hans undret seg over det som ble sagt om ham.
Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, denne er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.
Ja, også din egen sjel skal et sverd gjennomtrenge, for at mange hjerters tanker skal bli åpenbart.»
Og det var en profetinne, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme; hun var kommet langt opp i årene og hadde levd med sin mann i sju år fra sin jomfrutid,
og hun var enke, omkring åttifire år gammel. Hun vek ikke fra tempelet, men tjente Gud med faste og bønn natt og dag.
Og i samme stund kom hun fram og priste Herren, og hun talte om ham til alle som ventet på forløsning i Jerusalem.
Og da de hadde fullført alt etter Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til sin egen by Nasaret.
Men barnet vokste og ble sterkt i ånden, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
Og foreldrene hans dro hvert år til Jerusalem til påskefesten.
Og da han var blitt tolv år, dro de opp til Jerusalem etter høytidens skikk.
Og da dagene var til ende og de vendte tilbake, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem, og Josef og hans mor visste det ikke.
Men da de trodde at han var i reisefølget, gikk de en dagsreise og lette etter ham blant slektninger og bekjente.
Og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
Og det skjedde etter tre dager at de fant ham i tempelet, der han satt midt blant lærerne, lyttet til dem og spurte dem.
Og alle som hørte ham, var slått av undring over hans forstand og hans svar.
Og da de så ham, ble de forferdet, og hans mor sa til ham: «Barn, hvorfor gjorde du slik mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med smerte.»
Og han sa til dem: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»
Men de forsto ikke det ordet han talte til dem.
Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor bevarte alle disse ordene i sitt hjerte.
Og Jesus gikk fram i visdom og alder og i velvilje hos Gud og mennesker.