Men Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona, og Jona var i fiskens buk i tre dager og tre netter.
Og Jona ba til Herren sin Gud fra fiskens buk,
og sa: Jeg ropte til Herren i min nød, og han svarte meg; fra dødsrikets dyp ropte jeg, og du hørte min røst.
Du kastet meg i dypet, midt i havets hjerte, og strømmen omga meg; alle dine brenninger og bølger gikk over meg.
Jeg tenkte: Jeg er drevet bort fra dine øyne. Likevel skal jeg igjen få skue mot ditt hellige tempel.
Vannene omringet meg helt til sjelen, dypet omga meg, tang var viklet om mitt hode.
Til fjellenes grunnvoller sank jeg ned; jordens bommer stengte bak meg for evig. Men du førte mitt liv opp av graven, Herre min Gud!
Da min sjel vansmektet i meg, kom jeg Herren i hu, og min bønn nådde fram til deg, til ditt hellige tempel.
De som holder seg til tomme avguder, forlater sin miskunn.
Men jeg vil ofre til deg med takkesang; det jeg har lovet, vil jeg holde. Frelsen hører Herren til.
Da talte Herren til fisken, og den spydde Jona ut på det tørre land.