Da svarte Sofar fra Naama og sa:
Derfor gir mine tanker meg svar, på grunn av uroen i mitt indre.
En tilrettevisning til min skam må jeg høre, og min ånd svarer meg ut fra min innsikt.
Vet du ikke dette, at det har vært slik fra eldgammel tid, helt fra mennesket ble satt på jorden?
At de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øyeblikk?
Om enn hans stolthet stiger til himmelen, og hans hode når til skyen,
som sitt eget skarn forgår han for evig; de som så ham, sier: «Hvor er han?»
Som en drøm flyr han bort, og de finner ham ikke; han jages bort som et nattesyn.
Øyet som så ham, ser ham ikke mer, og hans sted skal ikke lenger skue ham.
Hans sønner må søke de fattiges yndest, og hans hender må gi hans rikdom tilbake.
Hans bein var fulle av ungdomskraft, men den legger seg med ham i støvet.
Om det onde smaker søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge.
Han sparer på det og slipper det ikke, men holder det tilbake i sin gane.
Maten hans forvandles i hans innvoller til kobragift i hans indre.
Rikdom slukte han, og han må spy den ut; Gud driver den ut av hans buk.
Gift fra kobraer suger han i seg; hoggormens tunge dreper ham.
Han skal ikke se strømmene, elvene og bekkene av honning og fløte.
Han må gi tilbake det han har strevd for, og får ikke svelget det; over rikdommen fra sitt bytte får han ingen glede.
For han knuste og forlot de fattige; han ranet til seg et hus og skal ikke bygge det.
For han kjente ingen ro i sitt indre; med sine skatter skal han ikke unnslippe.
Ingen rest blir igjen etter det han fortærer; derfor skal hans velstand ikke vare.
Midt i hans overflod blir det trangt for ham; hver nødlidendes hånd kommer over ham.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar det regne over ham som hans føde.
Flykter han fra våpen av jern, skal en bue av bronse gjennombore ham.
Han drar den ut, og den kommer ut av ryggen; den lynende spissen kommer ut av hans galle. Redsler faller over ham.
Alt mørke er gjemt for hans skatter; en ild som ikke blåses opp, fortærer ham; det går ille med den som er igjen i hans telt.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser seg mot ham.
Grøden i hans hus skal føres bort, skylles bort på hans vredes dag.
Dette er et ugudelig menneskes lodd fra Gud, og arven han er tilkjent av Gud.