Da svarte Sofar fra Naama og sa:
Skal en ordflom ikke få svar, eller skal en ordgyter få rett?
Skal dine tomme ord få menn til å tie, og skal du spotte uten at noen gjør deg til skamme?
Du sier: «Ren er min lære, og ren har jeg vært i dine øyne.»
Men om bare Gud ville tale og åpne sine lepper mot deg!
Han ville åpenbare for deg visdommens hemmeligheter, for den er dobbel i innsikt; vit da at Gud lar noe av din misgjerning være glemt.
Kan du utgrunne Gud, eller nå fram til Den Allmektiges ytterste grense?
Høyere enn himmelen er den – hva kan du utrette? Dypere enn dødsriket – hva vet du?
Lengre enn jorden er dens mål, og bredere enn havet.
Om han farer fram og stenger inne og stevner til doms, hvem kan da hindre ham?
For han kjenner løgnens menn; han ser urett, og skulle han ikke gi akt på den?
Men en tomhjernet mann får forstand, og et villesels føll fødes som menneske.
Hvis du retter ditt hjerte og brer ut dine hender mot ham,
om det er ondskap i din hånd, så fjern den, og la ikke urett bo i dine telt.
For da skal du løfte ditt ansikt uten lyte; du skal stå fast og ikke frykte.
For du skal glemme din møye; du skal minnes den som vann som har rent forbi.
Og klarere enn middagen skal livet reise seg; mørket skal bli som morgenen.
Og du skal være trygg, for det er håp; du skal se deg om og legge deg trygt til ro.
Du skal legge deg til ro, og ingen skal skremme deg opp, og mange skal søke din yndest.
Men de ugudeliges øyne tæres bort, tilflukt er tapt for dem, og deres håp er å utånde sjelen.