Og Herren sa til meg: Ta deg en stor tavle og skriv på den med menneskeskrift: Maher-Sjalal-Hasj-Bas.
Og jeg vil ta meg pålitelige vitner: presten Uria og Sakarja, Jeberekjas sønn.
Og jeg gikk inn til profetinnen, og hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa Herren til meg: Kall ham Maher-Sjalal-Hasj-Bas!
For før gutten lærer å rope «min far» og «min mor», skal rikdommene i Damaskus og byttet fra Samaria bæres fram for kongen av Assur.
Og Herren talte videre til meg og sa:
Fordi dette folket har forkastet Siloas vann, som renner så stille, og gleder seg over Resin og Remaljas sønn,
derfor, se, Herren fører opp over dem elvens vann, de mektige og store – assyrerkongen og all hans herlighet – og den skal stige over alle sine løp og gå over alle sine bredder.
Den skal sveipe inn i Juda, flomme over og skylle videre, helt til den når opp til halsen. Og dens utspente vinger skal fylle hele bredden av ditt land, Immanuel!
Ras, dere folkeslag, og bli knust! Hør, alle jordens fjerne land! Rust dere og bli knust! Rust dere og bli knust!
Legg en plan, men den skal bli gjort til intet; tal et ord, men det skal ikke stå fast, for med oss er Gud.
For så sa Herren til meg da hans hånd grep meg med makt, og han advarte meg mot å vandre på dette folkets vei, og sa:
Dere skal ikke kalle alt det sammensvergelse som dette folket kaller sammensvergelse. Det de frykter, skal dere ikke frykte, og ikke skjelve av redsel.
Hærskarenes Herre, ham skal dere holde hellig. Han skal være deres frykt, og han skal være deres redsel.
Og han skal bli en helligdom, en snublestein og en klippe til fall for begge Israels hus, en snare og en felle for Jerusalems innbyggere.
Og mange blant dem skal snuble, de skal falle og knuses, snares og fanges.
Bind inn vitnesbyrdet, forsegl loven blant mine disipler!
Jeg vil vente på Herren, han som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil håpe på ham.
Se, jeg og barna som Herren har gitt meg, er til tegn og under i Israel fra hærskarenes Herre, som bor på Sions berg.
Og når de sier til dere: «Søk til dødningemanerne og spåmennene, de som hvisker og mumler» – skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal man søke til de døde for de levende?
Til loven og til vitnesbyrdet! Dersom de ikke taler etter dette ordet, har de ingen morgenrøde.
Han skal dra igjennom landet, hardt trengt og sulten. Og når han sulter, skal han bli rasende og forbanne sin konge og sin Gud, og vende seg oppover.
Og han ser mot jorden, og se: trengsel og mørke, angstens mulm; og ut i stummende mørke blir han drevet.
For det skal ikke være mørke for henne som er i trengsel. I den første tiden ringeaktet han Sebulons land og Naftalis land, men i den senere tiden skal han bringe ære over veien ved havet, landet på den andre siden av Jordan, hedningenes Galilea.